- Det som er greien, er at jeg tror det var en Gud som skapte verden, og som skapte en er den med nydelig natur, med flotte folk, og hvor ting fungerer (stortsett). Vi har mulighet til å leve, til og bevege oss, føle ting kjenne ting, smake ting og ta på ting. Det var ikke noe Gud hadde trengt å gjøre i det hele tatt, men Han valgte å gjøre det likevel.
- Så skaper Gud ikke bare ett menneske, men to mennesker. Det hadde Han heller ikke trengt. Han hadde for så vidt ikke trengt å skape noen i det hele tatt, men Han valgte å gjøre det likevel.
- Så får mennesker tilgang til denne verden, og alt sammen ser veldig bra ut. Det som skjer er at Gud kommer ned til jorden og henger med mennesket. (1.Mos 3,8). Det hadde han ikke trengt i det hele tatt. Han kunne jo fint ha lent seg tilbake og nytt livet, og ikke brydd seg om hva som skjer. Hvorfor skulle Han bry seg egentlig? For grekerne på Jesu tid var det vanlig å tenke at guden var en skapergud som skapte verden, og som ikke brydde seg etterpå, bortsett fra hvis du maste mye. Her ser vi at det er helt annerledes.
- Men det mennesket så velger å gjøre, der er å si til Gud at alt det Han hadde fikset og ordnet ikke var godt nok. De bestemte seg dermed for å ødelegge verden som var så perfekt, med å slippe til ondskapen. De sier da at Gud ikke var bra nok, og at de ikke ville være sammen med Ham lengre. Gud har en veldig god grunn for å avslutte hele greiene. Hvorfor i all verden skal Han gidde å holde oppe verden når de små sandkornene prøver å gjøre opprør mot Ham, Han som har laget dem? Hvorfor skal Han i det hele tatt gidde å bry seg? Likevel tar Gud en helt uventet løsning.
- Gud bestemmer seg for finne en løsning som gjør at mennesker kan henge med Ham igjen, etter det som har gått i stykker. Det hadde han absolutt ikke trengt.
- Gud bestemmer seg så for å bruke enda mer tid med mennesker (Abraham, Isak, Jakob osv). Det hadde Han absolutt ikke trengt, menneskene hadde jo vraket ham. Han som var så stor.
- På barneskolen/ungdomsskolen så var det gjerne en veldig gjengtendens når jeg gikk på skolen. Det var liksom om å gjøre å henge med de kule, og om å gjøre at de kule hadde lyst til å henge med en selv. Hvis en da gjorde en tabbe, var det gjerne sånn at de kule ikke ville henge med en, og en var like langt. Her velger vi å vrake den kule (Gud, som har makt til alt), og likevel velger Han å prøve på nytt. Det hadde ikke Gud trengt, men Han valgte dette.
- Gud velger seg et folk (noe som Han ikke hadde trengt å gjøre), og bestemmer seg for å redde de fra slaveri, noe Han heller ikke hadde trengt å gjøre.
- Mange hundre år går, der mennesker igjen gir blaffen i Gud, og Gud fremdeles ikke gir opp. Han redder de hver gang de søker ham igjen, selv om han ikke hadde trengt det, og de absolutt ikke fortjente det.
- Det kommer en konge som heter David, som igjen virkelig driter på draget, og dreper en mann for å få en ny kone. Gud kunne ha avsatt han på flekken, men istedenfor velger Gud å fortsatte å være venner med ham.
- Det går flere hundre år, og folket som Gud har valgt seg, velger fremdeles å gi blaffen i hva Han sier, men likevel velger Han å sende folk som kommer med håp og forteller om en frelse som skal komme. Gud hadde ikke trengt det, og folket hadde absolutt ikke fortjent det.
- Så skjer det store: Gud blir menneske, og kommer ned på jorden. Kanskje har du ikke tenkt over dette, men dette er helt fullstendig sykt. Hvilken grunn skal Gud i det hele tatt ha for å gjøre det? At Gud som har skapt hele verden og alt som er i det, og universet som er så stort at vi ikke forstår det en gang, som velger å komme til jorden! Dette har vi fremdeles store problemer med å forstå. I Islam i dag er dette en helt fjern tanke, som i følge Islam er helt på tur. Dette skapte også store problemer for grekerne og jødene på Jesu tid. At Gud blir menneske! Det var noe som Han absolutt ikke hadde trengt, men Han valgte å gjøre det for det. Ikke fordi vi fortjener noe som helst, men fordi Han valgte det.
- Når da Gud blir menneske, burde vi absolutt ha gitt Ham makt og herlighet og et så behagelig liv som mulig, siden Gud faktisk har all makt i himmel og på jord. Og likevel valgte Gud å ikke la Jesus bli født i et slott eller palass, men i en stall Det er absolutt noe Gud ikke hadde trengt, å sende Sønnen sin til det mest stakkarslige stedet, langt utenfor alle maktens korridorer.
- Gud, som er himmelens og jordens skaper velger så å la seg døpe av et menneske, velger å bli fristet, velger at Han skal være avhengig av menneskelig mat. Det er så unødvendig, hvis du skal se på hva vi fortjener. Det er absolutt noe Gud ikke hadde trengt. Likevel gjør Han det. Jesus, Skaperen av jorden, blir fullt og helt menneske, akkurat som oss.
- Og så velger Gud å la seg bli forrådt (noe Han visste om at kom til å skje). Gud velger så videre at Han skal bli pint og slått og sparket og torturert på den verst tenkelige måten mennesker har funnet til å drepe noen på. For oss, for å redde det Han har skapt fra ondskapen. Dette skapte også store problemer for jøder og grekere. At Gud som er så stor velger å DØ for mennesker er egentlig helt utenkelig, og umulig å forestille seg. Hvorfor i all verden skulle han gjøre det?
- Jesus står så opp igjen, og velger ut 12 helt vanlige mennesker til å fortelle hva som har skjedd. Det er også noe Han ikke hadde trengt. Han kunne fint ha formidlet budskapet på andre måter
- Og så velger Gud å bruke masse tid for å sørge for at så mange mennesker som mulig skal få høre om hvordan de kan bli reddet fra ondskapen. Det hadde Han ikke trengt i det hele tatt.
- I tillegg er Gud interessert i å snakke med oss i dag i 2010, og lytte til hva vi har å si, og ikke minst snakke til oss, og være tilstede midt i hverdagen vår, selv om vi er mennesker som har masse feil. Det er egentlig så unødvendig at Gud gir oss en sånn tabbekvote, og likevel velger å høre på oss. Men Gud har valgt det likevel.
- I tillegg er det ikke slik at Gud kun vil høre på hva vi har å si, men Han har valgt å elske oss, det bildet på den tetteste fellesskapet som vi mennesker kan ha, noe Han heller ikke hadde trengt. Likevel velger Han det, av fri vilje.
Det er dette som er nåde, at Gud velger å gjøre så mye godt med oss, selv om Han definitivt ikke hadde trengt det. Hvorfor velger Han det? Det er et godt spørsmål, men Han har valgt det. Og Han har vist at Han er trofast. Han hadde ikke trengt i det hele tatt å redde oss når vi fornærmet han på en slik måte vi gjorde. Han hadde ikke trengt å vise at Han brydde seg når vi avviste ham. Han hadde definitivt ikke trengt å lage en frelsesplan for å redde oss, men Han valgte det. Han hadde ikke trengt å gi oss fri vilje, slik at vi kan tenke selv. Han hadde ikke trengt å skape verden så perfekt som han gjorde. Og Han hadde definitivt ikke trengt å komme ned på jorden slik Han gjorde.
Det er dette som er nåde for meg, at Gud faktisk er villig til å gjøre så utrolig mye for å redde meg, og for å være med meg, og bruke tid md meg. Han er en utrolig god venn for meg, noe han heller ikke hadde trengt, men han valgte det, av fri vilje. Jeg har ingen gode argumenter for at Gud skal velge meg, men Han gjør det likevel.
I den norske kulturen i dag, får vi alltid belønningen etter vi har resultater å vise til, for eksempel OL. Vi har det også på jobben, der vi får lønn for jobben, etter den er gjort. Vi har det på skolen, der vi får karakterer etter lesing og studering. Vi har det slik at folk som skal få prestisjejobber får det etter de kan vise til gode resultater. Vi har det gjennomsyret i hele tankegangen vår.
Gud sender oss belønningen før vi i det hele tatt har hatt mulighet til å vise til resultater. Vi har ingenting å vise til, og ingenting å være stolt av, egentlig.
Likevel er vi så opphengt i det vi gjør og de resultatene og gode gjerningene vi har å vise til, når det egentlig er peanuts i forhold til det Gud har gjort for oss. For hva har vi egentlig å stille opp med for å fortjene at Gud skal redde oss?
Den eneste grunnen vi har til at Gud skulle velge å redde oss, og være med oss, er at HAN VALGTE DET SELV. Ikke noe av hva vi gjør. Det er det som er nåde, og jeg tror det er derfor vi sliter med å skjønne det. For det er så til de grader annerledes enn det vi opplever andre steder.
OG så er det folk som spør: hvordan vet du at det finnes en Gud? Jeg er ikke i tvil. Jeg ser så mye ting Han gjør som Han absolutt ikke hadde trengt å gjøre. Og likevel gjør Han det.
For en Gud vi har! For en nåde!
Hører på Paul Grønseth nå, cden ”Harper og Lyrer”. Refrenget på låten ”Nåde” går:
En evighet er altfor kort til å si takk for alt som du har gjort
Takk Gud!
