18 mai, 2009

Gratulerer med gårsdagen

Halloen!
Gratulerer med gårsdagen!

Jeg synes det er kjekt med 17.mai, men det er ikke det denne bloggen skal handle om. Jeg satt igjen med en liten betraktning:

Vi går rundt og sier "gratulerer med dagen" til hverandre, selv om ikke vi har bursdag!
Det er jo fordi Norge har bursdag (som de ville sagt i barnehagen). Og hvem er Norge? Norge er oss!

Vi er I Norge, og på samme måte blir vi vel I Jesus hvis vi er kristne?

Og hvis vi jubler mye på 17.mai, så har vi vel grunn til å juble enda mer egentlig? Vi er jo I Jesus!


Rom 6,11: "På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus."

09 mai, 2009

Trodde jeg skjønte...

Merker at Gud jobber en del i meg for tiden, og det er veldig godt. Det høres kanskje litt rart ut, men heng med meg, så skal jeg prøve å forklare det etterhvert ;)

For greien er at jeg har vært kristen veldig lenge, men jeg fant ut nå i det siste at jeg faktisk ikke helt har skjønt hva Guds kjærlighet faktisk dreier seg om. Det står mye i Bibelen om hvor høyt Gud faktisk elsker oss. Dette har jeg visst lenge i hodet, men det har liksom ikke gått ned i hjertet (Den lengste avstanden i universet er forresten fra hodet til hjertet).

Det at Gud elsker oss, og det at Gud elsker meg, en skikkelig klisjesetning. Det blir liksom litt for stort til å fatte. Det blir litt for stort å forstå hva det faktisk betyr.

Det står i 1.joh 4.8 at "Gud er kjærlighet"

I dagens samfunn tror jeg ikke vi helt skjønner hva kjærlighet er. Det blir så utrolig stor fokus på kroppslig kjærlighet (gresk: eros), og at kjærlighet er nesten ensbetydende med sex. OG det er veldig skummelt, fordi kjærlighet er så utrolig mye mer. På gresk har de brukt et ord (agape) (bibelen er skrevet opprinnelig på gresk og hebraisk) som handler om den selvoppofrende kjærligheten: At du ønsker den andre personen så godt at du gjør hva som helst for at den personen skal ha det bra.

I joh 15,13 står det: "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner".
Jeg tror det er det det handler om.

Jeg har liksom forstått enda mer av at Gud ikke bare reddet oss for å redde oss, men at han faktisk gjorde noe mer enn det. Vi satt i kollokviegruppen og leste 1.kor 1,21 der det på norsk står "
For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner"

Ordet som er brukt for besluttet her, er "evdokæsen" som betyr at Gud gledet og frydet og var fornøyd med å frelse oss som tror.
Det var ikke noe Han gjorde fordi Han så seg tvunget eller nødt til det. Han gjorde det fordi Han ville. Fordi han så sin glede i å gjøre det, og han ble glad når han kunne redde oss. Dette er liksom temmelig stort!

Så greien med kr.dommen er ikke at vi skal prestere og gjøre gode ting, og være snill mot alle for å komme til himmelen. Greien er at Gud fant sin glede i at han ville redde oss, og gi oss tilbudet om å få lov til å henge med ham, siden vi faktisk ikke klarer å leve livene våre perfekt. Han tvinger oss ikke, men det er et tilbud. Velger vi å ta imot?

For min del ønsker jeg å følge Gud og bli bedre kjent med ham FOR å bli bedre kjent med ham, og ikke ha noen baktanker med det, eller bruke tiden med Gud for å oppnå noe. Da merker jeg det fort blir prestasjon. Jeg ønsker å fylles med en enda større lengsel etter Gud, og søke Ham for å søke Ham. For Han ønsker å henge med meg. Gud som har skapt hele universet og hele verden og over 6 mrd mennesker som lever idag ønsker å henge med meg. Det er stort!
Det har jeg lyst til bruke livet mitt på!

Jeg tror at kallet i livet mitt (veldig rart ord, men betyr altså hva jeg tror Gud ønsker at jeg skal bruke livet på), er å elske Gud, ikke prestere. Det er så fort gjort å gå i den fellen at en skal ordne og fikse ting og gjøre folk fornøyde.

Jeg tror Han kaller deg til samme!

Ønsker du å lese mer om dette fra en mann som klarer å formulere seg litt bedre enn jeg klarte nå, så anbefales boken "veivisere" av Magnus Malm, spesielt hvis du ønsker å være en leder i en kristen sammenheng, men også hvis du ikke skal være det.



Guds velsignelse!





08 mai, 2009

Du vet du har lest for mye gresk når du...

Da skriver jeg mitt 101. innlegg på bloggen, så det er ikke gale. Har store planer for et litt mer seriøst innlegg etterhvert, men foreløpig får det holde med en betraktning fra gresktimen idag:

- Du vet at du har lest for mye gresk når du begynner å le etter mønsteret fra relativpronomene
ho ho hå hu
hos hon hå hu
he hen he hes

hoi hus hois hån
hai has hais hån
ha ha hois hån

Så langt har det heldigvis ikke gått, så får vi håpe at det ikke gjør det heller ;)

Ha en flott helg!