I've seen enough to know

Halleon!
Da sitter jeg og skriver oppgave på hjemmeeksamen. Og av en eller annen merkelig grunn blir det et blogginnlegg. Kanskje fordi jeg begynner å bli lei (har 400 ord igjen jeg må skrive), men jeg tror det er fordi det var en sang som gjorde noe med meg mens jeg satt og jobbet:

Chris Tomlin - With me:
I open my mouth
And You speak for me
You moved the mountain
And rolled back the sea

And I will not be afraid
I will never be ashamed
For You are with me
You are with me

And I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go
If You're not with me
If You're not with me

You open Your hand
And You reach for us
You are the motion
Of the universe

And I will not be afraid
I will never be ashamed
For You are with me
You are with me

And I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go
If You're not with me x2
If You're not with me


I open my mouth
And You speak for me
You moved the mountain
And rolled back the sea

I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go x2
If You're not with me

(I've seen enough to know)
If You're not with me

And I will not be afraid
I will not be afraid
No, I will not be afraid
I will not be afraid
(I will not be afraid, I will not)
'Cause You are with me


Kjenner det spesielt er refrenger som gjør noe med meg, og kjenner at jeg ønsker å leve i det at jeg ikke ønsker å gjøre noe uten at Gud er med, for han er mitt eneste håp!

Påsken

Litt sent, men det får våge seg:

1.kor 15,20a: "Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde!"

Hvis du vil ha noe å lese nå etter påsken, anbefales 1.kor 15!

God påske!

Svømming

Nå kommer blogginnleggene i en forrykende fart!
Idag var jeg og svømte, og det har jeg gjort 1-2 gang(er) i uken i ca 1,5 år. Pleier vanligvis å svømme med Gjermund, og en kompis til, men idag ble det slik at ingen av de kunne, så jeg trasket i vei. Etter å ha svømt lenge og vel, og gått inn i varmebassenget, kom jeg i snakk med en pensjonist som også pleier å svømme. Har ikke snakket med henne før, og noe av det første hun sa var at hun hadde lagt merke til hvor mye jeg hadde svømt, og berømmet meg for innsatsen. Uten at jeg hadde gjort noe som helst for å bli lagt merke til. Jeg synes det var underlig, men samtidig godt, for det minner meg om Gud, som legger merke til oss, og som ser oss. Og så har han sett oss hele tiden!

"Du så meg den gang jeg var et foster"
Sal 139,16a

Se og bli sett!