Ja, da var det på'an igjen med bloggskriving. Har vært på fest på Jernalderveien(der jeg bodde ifjor) idag, og det var kjekt å være tilbake! Så var det noe som slo meg på veien hjem igjen, som jeg har tenkt litt på i det siste:
Det er stor forskjell mellom ordene "være" og "gjøre". Med "være" trenger du ikke å være så mye for å tilfredsstille "være". Mens "gjøre" er mer stress. En må liksom gjøre ting for å bli godtatt osv. Sikkert spennende med grammatikk,m en hva betyr dette?
Det som slo meg var at Gud er "være" og ikke "gjøre". Vi trenger ikke å gjøre masse ting, og gjøre de rette tingene for å bli godtatt hos Gud. Vi blir ikke mer godtatt hos Gud hvis vi holder alle budene og gjør alt det som blir forventet av oss (selv om synd ikke er bra for oss), men Gud har kalt oss til å være, til å henge, til å slappe av med Ham. Det er han som har tilfredsstilt de kravene som er satt til oss. Vi trenger egentlig kun å si ja til at Han skal få gjøre greiene sine. Og når jeg så denne sannheten for et par år siden, kunne jeg senke skuldrene! Jeg trengte ikke å prestere for å bli elsket av Gud (Gud digger oss faktisk!) Jeg kunne hvile i det. Det er avslappende i en stressende hverdag
Jeg har også hørt på sangen "All we need" fra Starfield, som minner meg igjen og igjen på at "we are made for more", og som sangens tittel viser, så tror jeg vi får det vi trenger for å leve for mer, gjennom Gud
Tør vi å slippe til Gud for å gjøre greiene sine?
24 august, 2008
14 august, 2008
Ma?
Ma var det første ordet vi lærte på hebraisk idag, og betyr "Hva". Siden jeg ikke kan oversette resten av setningen "hva foregår her?", så får første ordet holde. Nå har jeg nemlig begynt igjen på 2.året på MHS, og da blir det bibelhebraisk og exphil første halvår, og gresk + exfaq neste. Foreleseren vår sa vi burde bruke opptil 40 timer i uken på hebraisk, så dette blir et spennende halvår. Kjenner jeg er spent på om jeg blir en "språkmann", og om jeg finner gode puggeteknikker for hebraiske gloser og verb. Det blir ihvertfall utrolig kjekt å lese GT på hebraisk, og det er mange steder og personer i GT som jeg liker utrolig godt.
Siden det er så lenge siden jeg har postet (og det beklager jeg), så kommer en liten oppdatering. Etter å ha vært 1 uke på team i England(Bilder), var det en uke med å samle krefter i Bergen, før neste tur kom. Den gikk til Skien og Ten-OASE. Selv om dette var tredje året som medarbeider, var det utrolig kjekt, og lærerikt. Alltid spennende å skulle møte folk, og lede en gruppe av tenåringer, kanskje som en aldri har sett før.
Det jeg merket som var kjekt ved å komme flere ganger som medarbeider, er at en ser forskjell i folk etter et og to år, og utrolig spennende å se hva Gud gjør, både på kort og lang sikt.
Tenoase også vært en del diskutert pga en fyr fra Toronto som dukket opp på et kveldsmøte, og hadde tale. Har tenkt litt på at det av og til faktisk er utrolig vanskelig å dømme om folk gjør og sier rette eller gale ting, (også etter lakeland-vekkelsen). Selvsagt er en del av de tingene som skjer, gale. Vi lever jo i en syndig natur, og gale ting skjer uten at vi vil det eller ikke (Rom 7,19: "Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg"). Litt av det er også kulturforskjeller, og det merket jeg at jeg reagerte på under denne talen. Hvis en ikke tar på alvor at en har forskjellige kulturer, kan det godt hende at budskapet ikke kommer frem, og det må taes i betraktning før en dømmer folk. (Det skal også sies for dere som har hørt diskusjonene at vedkommende taler ikke fulgte reglene som var satt fra Tenoase på forhånd). Konklusjonen min er egentlig at det ikke går an å se alt svart hvitt. Det vil være negative ting og positive ting i det meste, og da tror jeg det er om å gjøre å holde fast på det gode. Vi så begge reaksjoner på tenoase. Noen var utrolig glade for det som skjedde, og ble virkelig møtt av Gud. Andre reagerte negativt på det, og det merker jeg er veldig trist. Det blir spennende å se hvordan en skal legge til rette for karismatikken fra Lakeland og toronto inn i vår kultur slik at det skjer på en god måte, forutsatt at det er fra Gud. Tror også det er viktig å prøve den, og analysere den godt før en gjør det. Likevel tror jeg OASE-leder Einar Ekerhovd har et godt poeng når han sier at ingen kan dømme lakeland-bevegelsen før de har vært der selv og sett hva som foregår. Tror også vi må være åpne for at Gud kan handle på forskjellige måter, han som kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår. Hvis vi setter Gud i en boks (og sier at han er sånn og sånn), så trenger han ikke å knipse med fingeren for å sprenge boksen)
Hva tenker du?
Alt i alt fikk jeg mye positivt ut av TenOASE i år, og kommer uten tvil til å dra neste år. Merker at det er noe spesielt med TenOASE, og det er at de fokuserer på å være en fornyelsesbevegelse, og at de tar med hele treenigheten: fader, sønn og hellig ånd. Kan forresten nevne en vits som min kjære venn Ingar delte på sin blogg(der han også skriver om andre bevegelser i kristen-norge):
"Hvor mange Oase-folk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 100. Én som skifter lyspæren og 99 som også har lyst til å løfte hendene. "
kjenner meg ikke helt igjen :P
Ellers var det en uke med ferie og en uke med besøk av Erik(Der han uttalte følgende: "Heia Bergen" og "Bergen sentrum er en fin by"), før SommerIMPULS.
Var veldig spent på sommerimpuls siden det var første gang jeg var der, og andre gang de arrangerte det. Skal innrømme at jeg var skeptisk da jeg hørte om det, for jeg tenkte at det var så mange konkurrenter på "markedet" for sommerstevner at jeg ikke forstod helt hvorfor det skulle være en til. Må si at jeg forstod det etter å ha vært på Lista en uke. Fokuset på sommerIMPULS er at ungdomsarbeid skal komme der som nettopp ungdomsarbeid, der de får en felles opplevelse av leiren, og kan ta med seg inntrykkene med hjem, sammen. Det skaper mye større sjanse for forandring. Har selv prøvd å være den eneste som kom med inspirasjonen fra en sommerleir, og det var en utfordring siden de andre ikke delte den samme opplevelsen. Derfor har jeg sansen for det. Og igjen viser impuls-bevegelsen noe av styrken deres: Gode taler med veldig gode illustrasjoner (som de også hadde spesielt på lederdagene i år). Kommer nok til å reise med ungdomsarbeidet i IMI neste år også, og er spent på å se på ettervirkningene når vi kommer skikkelig i gang i høst!
Et langt blogginnlegg tyder på at en J(ordensperson) som meg har ryddet skrivebordet og rommet, og har litt kontroll på ting igjen ;) Og det stemmer faktisk!
Snakkes senere!
Siden det er så lenge siden jeg har postet (og det beklager jeg), så kommer en liten oppdatering. Etter å ha vært 1 uke på team i England(Bilder), var det en uke med å samle krefter i Bergen, før neste tur kom. Den gikk til Skien og Ten-OASE. Selv om dette var tredje året som medarbeider, var det utrolig kjekt, og lærerikt. Alltid spennende å skulle møte folk, og lede en gruppe av tenåringer, kanskje som en aldri har sett før.
Det jeg merket som var kjekt ved å komme flere ganger som medarbeider, er at en ser forskjell i folk etter et og to år, og utrolig spennende å se hva Gud gjør, både på kort og lang sikt.
Tenoase også vært en del diskutert pga en fyr fra Toronto som dukket opp på et kveldsmøte, og hadde tale. Har tenkt litt på at det av og til faktisk er utrolig vanskelig å dømme om folk gjør og sier rette eller gale ting, (også etter lakeland-vekkelsen). Selvsagt er en del av de tingene som skjer, gale. Vi lever jo i en syndig natur, og gale ting skjer uten at vi vil det eller ikke (Rom 7,19: "Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg"). Litt av det er også kulturforskjeller, og det merket jeg at jeg reagerte på under denne talen. Hvis en ikke tar på alvor at en har forskjellige kulturer, kan det godt hende at budskapet ikke kommer frem, og det må taes i betraktning før en dømmer folk. (Det skal også sies for dere som har hørt diskusjonene at vedkommende taler ikke fulgte reglene som var satt fra Tenoase på forhånd). Konklusjonen min er egentlig at det ikke går an å se alt svart hvitt. Det vil være negative ting og positive ting i det meste, og da tror jeg det er om å gjøre å holde fast på det gode. Vi så begge reaksjoner på tenoase. Noen var utrolig glade for det som skjedde, og ble virkelig møtt av Gud. Andre reagerte negativt på det, og det merker jeg er veldig trist. Det blir spennende å se hvordan en skal legge til rette for karismatikken fra Lakeland og toronto inn i vår kultur slik at det skjer på en god måte, forutsatt at det er fra Gud. Tror også det er viktig å prøve den, og analysere den godt før en gjør det. Likevel tror jeg OASE-leder Einar Ekerhovd har et godt poeng når han sier at ingen kan dømme lakeland-bevegelsen før de har vært der selv og sett hva som foregår. Tror også vi må være åpne for at Gud kan handle på forskjellige måter, han som kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår. Hvis vi setter Gud i en boks (og sier at han er sånn og sånn), så trenger han ikke å knipse med fingeren for å sprenge boksen)
Hva tenker du?
Alt i alt fikk jeg mye positivt ut av TenOASE i år, og kommer uten tvil til å dra neste år. Merker at det er noe spesielt med TenOASE, og det er at de fokuserer på å være en fornyelsesbevegelse, og at de tar med hele treenigheten: fader, sønn og hellig ånd. Kan forresten nevne en vits som min kjære venn Ingar delte på sin blogg(der han også skriver om andre bevegelser i kristen-norge):
"Hvor mange Oase-folk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 100. Én som skifter lyspæren og 99 som også har lyst til å løfte hendene. "
kjenner meg ikke helt igjen :P
Ellers var det en uke med ferie og en uke med besøk av Erik(Der han uttalte følgende: "Heia Bergen" og "Bergen sentrum er en fin by"), før SommerIMPULS.
Var veldig spent på sommerimpuls siden det var første gang jeg var der, og andre gang de arrangerte det. Skal innrømme at jeg var skeptisk da jeg hørte om det, for jeg tenkte at det var så mange konkurrenter på "markedet" for sommerstevner at jeg ikke forstod helt hvorfor det skulle være en til. Må si at jeg forstod det etter å ha vært på Lista en uke. Fokuset på sommerIMPULS er at ungdomsarbeid skal komme der som nettopp ungdomsarbeid, der de får en felles opplevelse av leiren, og kan ta med seg inntrykkene med hjem, sammen. Det skaper mye større sjanse for forandring. Har selv prøvd å være den eneste som kom med inspirasjonen fra en sommerleir, og det var en utfordring siden de andre ikke delte den samme opplevelsen. Derfor har jeg sansen for det. Og igjen viser impuls-bevegelsen noe av styrken deres: Gode taler med veldig gode illustrasjoner (som de også hadde spesielt på lederdagene i år). Kommer nok til å reise med ungdomsarbeidet i IMI neste år også, og er spent på å se på ettervirkningene når vi kommer skikkelig i gang i høst!
Et langt blogginnlegg tyder på at en J(ordensperson) som meg har ryddet skrivebordet og rommet, og har litt kontroll på ting igjen ;) Og det stemmer faktisk!
Snakkes senere!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
