Mange synes det er vanskelig å lese i bibelen, eller synes det er kjedelig. Det som stadig imponerer meg med den boken, er at den sier så utrolig mye på få ord, og det derfor tar litt tid å finne ut av hva den egentlig sier.
Derfor har jeg brukt over et halvt år på 6 vers, som jeg har lest om igjen og om igjen. Dette er vers som jeg aldri hadde trodd at jeg skulle stoppe opp i, og som en fort leser forbi, fordi det er så "vanlige." Likevel kjenner jeg at Gud har talt mye til meg gjennom dem, og tenkte å dele noen kjappe tanker. (Bibelversene er i kursiv, tankene mine i vanlig font.)
Derfor har jeg brukt over et halvt år på 6 vers, som jeg har lest om igjen og om igjen. Dette er vers som jeg aldri hadde trodd at jeg skulle stoppe opp i, og som en fort leser forbi, fordi det er så "vanlige." Likevel kjenner jeg at Gud har talt mye til meg gjennom dem, og tenkte å dele noen kjappe tanker. (Bibelversene er i kursiv, tankene mine i vanlig font.)
De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!»
Jesus kommer til en stor folkemengde, og likevel står det om en enkeltperson.
Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, forbarm deg over meg!» Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.»
Først av alt, så gir ikke fyren opp. Han er desperat. Han roper igjen. Jesus hører hva han roper, og han gjør noe med det. Jeg ser for meg en mild Jesus, som trosser hele forsamlingen (Som ville han skulle holde munn), og ber de som akkurat ignorerte ham om å ta han med til Jesus. Dette møtet er heller ikke skummelt, og de oppfordrer han til å være med godt mot, og at Jesus kaller på ham. Jesus velger å prioritere tid på denne mannen som alle andre ignorerer.
Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus.
Dette er det sykeste av alt, og det var det som virkelig slo meg da jeg skjønte hva det handlet om. Jesus er herre over himmel og jord, og var med på å skape jorden. Og så spør han denne mannen hva denne mannen, som er en som ingen legger merke til, og ingen bryr seg om, hva han skal gjøre for ham. Det er ganske sykt! Jeg tror Jesus gjør det samme idag, han spør oss han han skal gjøre for oss. Spørsmålet er ikke hva vi kan, får til, eller ikke får til. Det er ikke en greie om at vi må være populær, komme med smarte ideer eller gjøre det bra på eksamen. Spørsmålet er det samme: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?
Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!» Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.
Mark 10,46-62
I det Jesus spør denne mannen om dette spørsmålet, forventer han et svar, og han tar seg tid til å lytte til hva denne mannen faktisk vil. Han spør ikke spørsmålet, og så går videre, men han spør spørsmålet fordi han er interessert.
I tillegg er ikke Jesus bare en som lytter til hva som blir sagt, og synes synd på mannen, men han gjør noe med det. Det står her at det skjedde en helbredelse. Jeg tror det skjedde to. Både den fysiske, men også den psykiske i at Jesus ikke ignorerer den personen som alle andre gjør, men at han faktisk bryr seg om det denne personen ønsker og har å komme med.
Jeg tror spørsmålet er det samme idag, og jeg tror Jesus, som har makt over himmel og jord, spør deg det samme: "Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?"
