Gå i tro...

Av og til er det godt med alt som er ferdig, selv om prosessene også har vært veldig brae. Sånn er det når Gå i tro (Studentkonferanse i Bergen, arrangert av laget) er ferdig. Det har vært en bra konferanse, men det er stamtidig også godt å legge den bak seg, og kunne slappe av igjen, speielt nå når det er ferie, herlig.

Det som var høydepunktet, var talen til Peter Halldorf på lørdagen, en pinsepastor fra Sverige, som tydelig hadde latt skjegget vokse. Temaet var "søk Gud, men spør ikke hvor han bor". Må si at jeg smilte litt av tittelen, men det som kom var bare utrolig bra, og følte det talte rett inn til meg. Var litt deppa, fordi gå i tro-prosjektet stort sett ble et soloprosjekt (som forteller meg hvor viktig det er å inkludere folk), og fordi jeg følte meg veldig angrepet.

Siden talen var så utrolig bra, gjengir jeg noen av notatene mine (Angrer på at jeg ikke tok med mikrofon):

Han snakket om at den eneste måten en kunne lære å følge Jesus, var gjennom andre mennesker, men ingen kan kalle seg en "åndelig veiviser", det finnes bare en, og det er den hellige ånd.
Den som er bebodd av ånden, viser Jesu ansikt og er en åndelig veiviser (Hebr 13,7-8)

Han anbefalte alle å finne en veiviser, en som kan lytte og be med oss (mentor).
Så hvor finne en veiviser?
-Be
-Lete (ikke nødvendigvis i offentligheten, men heller i det skjulte)
- Lete etter en som har gått foran på veien

For kristendommen er ikke en skriftreligion, en kan ikke lære alt ved å lese, en må leve

En åndelig veisviser taler ikke om livet, de taler livet.
Han/hun sier ikke noe nytt, men sier tingene slik at vi hører etter

Så hvordan går en veien for å øke vennskapet med Jesus?
1. Prøv ikke å forstå Gud med tanken, han kan kun forståes med kjærlighet
2. Søk Gud og spør ikke hvor han bor: Gud er her og overalt. Bønn er at VI blir nærværende
3. Praktiser åndelig lesning. Les mindre enn et kap om dagen, helst et avsnitt. Les langsomt, om og om igjen. For bokstaven er en kledning, som skjuler det som er under.
Fornyelse handler ikke om då få noe nytt, men også å trenge dypere inn i det en har


Og jeg følte meg truffet. Skal nå prøve å følge rådene, og lese 1 avsnitt om dagen. Gleder meg...

Gratulerer med dagen Kong Harald!

Vil benytte sjansen til å ønske Norges Konge en fin 70-årsdag. Selv om det er liten sannsynlighet for at han kommer inn her, så er det nå greit å gjøre det!

Så får vi avslutte med et sitat av HM Kong Harald:

"Håpet er at Jesus skal komme igjen og dømme verden"

Verdi?

Snakket med noen folk på skolen en dag. En av de klaget seg litt over at han/hun ikke følte så viktig. Hvis du noensinne har gått på danielsen, så er det veldig mange dyktige idrettsfolk, og veldig mange dyktige musikere. Det er en skole med folk som har masse talenter. Og hvis en ikke kommer i gruppen med dyktige idrettsfolk eller musikere, så var en som regel et skolelys. Og hvis en ikke var et skolelys engang, så mente han/hun som vi snakket med, at da var man ute å kjøre, og ikke noe spesielt. Og denne personen sa at han/hun var i denne gruppen som ikke var noe spesielt. Vi som satt der prøvde å muntre opp personen, og det hjalp til dels, til personen begynte å finne noen som var enda lavere på "rangstigen", som personen kunne fortelle om. Personen som fortalte dette var IHVERTFALL bedre enn den personen som han/hun fortalte om

Så hvorfor må vi, i verdens rikeste land dytte andre ned for å føle oss verdifulle selv? Vil det i lengden føre noe godt med seg? Jeg tror rett og slett at det er idiotisk og unødvendig. Når det er sagt, så tror jeg at alle folk er like verdifulle. Men innerst inne, så virker det som (ihvertfall for min del) at vi har en verdikamp. Det er om å gjøre å være heftig verdifull, og være bedre enn alle andre. En skikkelig unødvendig konkurranseånd, som gjør at det er vanskelig å kunne slappe av med å være fornøyd med den en faktisk er. Og hvorfor gjør vi dette? For at vi skal bli lagt merke til, og bli elsket. Et av behovene for et menenske er å bli elsket. Og jeg tror ikke behovet bare er kjæresteorientert, men at en trenger kjærleik fra andre, i flertall. Og vi vet vel hvem som kan gi oss en sånn kjærlighet, så mye at det flommer over? (Begynner på G, og slutter på UD) Så uansett hvordan du har det, om du føler deg på bånn av rangstigen, så er det ikke hva mennesker ser på (det utenpå), som betyr noe.

Mennesker skifter hele tiden på hva som er verdifullt. Først var det verdifullt å være skikkelig tjukk, for da viste en at en hadde penger til å spise mat. Så var det verdifullt å være skikkelig tynn, helst sånn at magen gikk inn. Er det dette som forteller noe om hvordan du er som person inni deg? Nei, det er det som er inni som er viktigst, og ikke det som er utenfor.
Så la oss følge det da, og se på skjønnheten inni, istedenfor det utenpå!

huff og huff

Det må være et eller annet magisk med det, Når jeg gjør ting som er kjekt, så er det ca 0 problem med å konse seg, og sette seg skikkelig inn i det jeg holder på med. Men med en gang det blir et leksestempel på ting,s å vil ikke hjernen min samarbeide. Det resulterer i at jeg skriver blogginnlegg istedenfor å lese om Oscar Wilde, og skrive bokrapport i engelsken. Det går bare ikke, har prøvd å ta meg sammen i hele dag. Får håpe det går bedre i morgen. Skal egentlig inn neste uke, men jeg synes at alt som er ferdig, er fantastisk. Men jeg er vel kanskje litt ut av trening når det gjelder konsing, for det er som regel ingen lekser, hverken mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag eller søndag. Noen som har et godt tips for å bare dra seg etter hårene, og få dette ferdig?

PS: Gratulerer med dagen til de som tenker på den :P Vi så en video idag om valentinsdagen, (på skolen faktisk), for en fyr gjorde narr av dagen, og synes det var en skikkelig klisje. Han avsluttet med å råde alle single folk til å kjøpe en boks med sjokolade til seg selv, men det har jeg glemt...

Personer er interessante

Så var tiden gått og gått igjen. Utrolig hvor fort vi beveger oss, egentlig. Før jeg får sukk for meg, er jeg ferdig på danielsen. Gleder meg egentlig en del til det, for nå vil jeg bare bli ferdig. Men samtidig blir det rart.

Var kjempegøy på impuls for de som ikke var der, men mye stress, likevel ver ddet. Folket i kirken satte ihvertfall pris på turen. Selv var et høydepunkt lederseminaret til Martin Cave (Pastor i IMI). Han snakket om folk i bibelen. Som bringer meg inn på det jeg egentlig hadde tenkt å skriver lit tom. Akkurat ferdig med en bok som heter "Elias" av Charles Swindoll. Overraskende nok handler den om personen Elias i Bibelen, og det er utrolig interessant å se litt nærmere på de folkene faktisk, for de har levd livet, og har mange av de samme erfaringene. Som exelby begynte historietimene med, så er det viktig å se til fortiden, og se hvilke feil de gjorde, for å unngå å havne i de samme i fremtiden. "Den vise lærer av andres feil, den "normale" lærer av sine egne feil, og dåren lærer ikke av noen" har jeg hørt.
Så hva var egentlig spesielt i livet til Elias, Maria, Daniel og de andre folkene i Bibelen? Før jeg svarer på det, får jeg komme med enda en digresjon: Det finnes mange forskjellige folk i Bibelen. Mange av dem er litt til skrekk og advarsel, noen av dem er et eksempel til etterfølgelse.

Tilbake til Elias: Det er interessant å se hvor ærlig Bibelen fremstiller livene, egentlig. Den tør å vise både de svake sidene og de sterke sidene. Elias var en profet i Gt, som fikk beskjed om å gå til kongen, og si at kongen måtte stoppe med avgudsdyrkelsen. Rett etterpå sender Gud ham til en dal, Krit-dalen, der han drikker av bekken som går igjennom dalen, og får mat av ravnene. Plutselig stopper vannet, pga tøren som kommer over Israel. Og hva skjer? Han lever igjennom en tøff periode i livet, og jeg føler meg skikkelig igjen. Lievet går ikke alltid på skinner, men jeg tror at det er i motbakker det går oppover, og jeg tror det er der en kan lære mye. Så ikke vær redd for "krit-dalen". Det er nødvendigvis ikke kortsiktig lykke som er den beste langsiktig. JEg vil ikke bli en grunn person som kun tenker på dagens nytelser, og som ikke kan tenke på andre. Derfor er det interessant å se på hvordan Elias og ade andre levde livet. Eller hva?

Så hva kan en lære av Elias møte i Krit-dalen? Det er interessant å se hvem han vendte seg til når det gik gale, Gud. Det høres sikkert ut som en klisje, men det får så være. Det viktigste er at det er sant. OG jeg tror at hvis en tør å leve slik Gud vil, vil livet bli langt i fra tombola og kjedelig. Og jeg har planer om å prøve