den lengste avstanden i hele universet

Hva er faktisk den lengste avstanden i hele universet? Kan det være avstanden fra den ene siden av melkeveien til den andre? eller tenker jeg på en annen avstand?

Jeg var på kurs i sommer, og der lærte jeg at den lengste avstanden ikke er avstanden mellom solen og stjernene (eller mellom bergen og stavanger, nå når det nærmer seg impuls), men mellom hjernen og hjertet. Tenk litt på det: Hvor lang tid tar det fra du hører noe, til det på en måte går inn? Hvis noen uttrykker hvor glade de er i deg, så vet du det i hodet, men klarer det å gå ned til hjertet? På samme måte føler jeg det ofte med Gud. JEg vet (i hodet) at han elsker meg noe så utrolig mye, men så er utfordringne å få det ned i hjartet (eller blodpumpen for de som foretrekker det)

Lettere sagt enn gjort

Nå for tiden leser jeg ett kap om dagen i bibelen, veldig interesant det. Har lest ferdig paulus sine brev + lukas, og lurte på hvilken bok jeg skulle velge idag.Jeg er en gjøre-type, litt utlåmodig av meg, og etter å ha hatt en lang bok, ville jeg ha en kort bok. Valget falt på Jakob. Det har seg også sånn at siste uken har den høyre hånden blitt verre, og den er ikke helt god idag. Men tilbake til Jakob: Den begynner ganske greit meden hilsen, men action kommer allerede i 2.setning, og det traff:

Jak 1,2-3: "Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. "

Det er et eller annet med bibelen, plutselig setter den pekepinn på et eller annet. Og jeg tror at hvis en går igjennom prøvelser (for min del idag å ha vondt i armen), så kan en velge mellom enten å bli sur, og frustrert, og ikke noe grei å ha med å gjøre (skal tilstå at "det hender" at det er sånn for meg), eller å prøve å snu det beste ut av det. Dette er liksom så grådig grådig greit å si, men vanskeligere å gjøre noe med det. Så her har ihvertfall jeg fått dagens utfordring

PS: Hva er den lengste avstanden i hele universet?

Invitere på fest, med stillheten som gjest

Jeg hørte på radioen (for en gangs skyld) her en dag. Da kom det en sang som avlsutet refrenget med "Invitere på fest, med stillheten som gjest". Synes det faktisk var litt interessant, fordi stillhet blir normalt sett ned på. "Har ikke du nok venner kanskje?". Og så skal fyren ha fest, med stillheten som gjest? JEg tror det kan være en fest å være stille av og til, og absolutt nødvendig. Men det er så utrolig vanskelig å klare det, rett og slett for verden forventer så utrolig mye av oss egentlig. Slår et slag for stillheten, for å lade batteriene. For min del så tenker jeg hele tiden på "hva skal jeg gjøre da?" Jeg er av den typen som helst skal ha noe å gjøre på hele tiden. Idag tok jeg meg faktisk tid til å være stille, og lese en god bok. Eller bare legge seg ned et sted, og la tankene flyte i hytt og pine? Eller be? Eller bare være? (det synes jeg er utroolig vanskelig, men prøver å trene meg på det)

Skal du invitere på fest med stillheten som gjest?

Uenig?

Jeg har brukt en god del tid på diskusjonsforum etterhvert, og får ofte reaksjoner på det jeg skriver. Nå skriver jeg en blogg, så da er det jeg som bestemmer, (hehe). neida. Det er fullt mulig, for ikke å si sunt, å være uenig med meg (innimellom). For folk som er kristne, er det viktig at de sjekker det som står i bibelen , og ser om de tjeg faktisk sier faktisk er rett. Sier jeg imot bibelen, er det jeg sier vrøvl, og ingen vits i å bruke tid på. Er du ikke kristen? knallbra du er her. Er du uenig/spm osv? Digg hvis du spør! Du får tak i meg på kommentargreiene her på bloggen, eller på diskusjonssiden til nl-siden ellerpå spørrehjørnet på nl-siden der du kan spørre om ting anonymt

Justin Timberlake gikk på kino med moren sin!
Igår tok jeg bussen hjem som vanlig. For de som ikke er vant med sånne hi-tech ting som vi har i Bergen, så er det sånne skjermer på hver buss, med reklame og nyheter. I går kom den linjen frem, og jeg sukkert. Hvorfor i all verden skal jeg vite hvem han går på kino med eller hvem han er sammen med? Jeg føler det rett og slett blir tomt, at det vitner om at verden ikke har noe interessant å gjøre på, så derfor må den begynne med sladder, eller? Hvorfor må vi absolutt vite hva superstjenerne gjør?

Jeg er veldig for å skape en motkultur til verden, for jeg tror ikke at alt det som skjer i verden faktisk er sunt, eller hva? Nå blir jeg sikkert stemplet som hjernevasket og alt det der greiene der, men hva gir verden oss egentlig idag?
Derfor har jeg begynt å leite etter mening utenfor det verden sier. (Bare for å fjerne myten: Penger jgør deg ikke lykkelig, kan skrive mer om det senere). Og gjett: Det er faktisk en som er enig med meg, og det er Jesus. Han snakket om å leve i verden, men ikke av verden. Hva mener han med det? Vi lever jo alle i verden. Det handler om at iv ikke må lage en så stor distanse at vi opphøyer oss over andre medmennesker, og ikke kan være med andre medmennesker. Men vi må heller ikke være så ille, at vi ikke sier til folk hva som faktisk gir mening, fordi vi skal tilfredsstille våre medmennesker. For når begynte vi å selv vite hva som er best for oss? En 5-åring kan ønske seg en kniv til bursdagen, men er det nødvendigvis positivt at han får det?

En venn av meg sier at en kun er på veien, når en er mellom to grøfter. Klarer vi å holde oss på veien, i verden, men ikke av verden?

velcome home!

Eller, det blir vel ikke hjem for folk, men det blir ihvertfall et fristed på nettet. (Godt nytt år forresten) Tenkte jeg skulle være så frimodig å starte en blogg, selv om det samtidig er litt "skummelt", men vi får se hvordan dette ender.

Sikkert ikke alle her som kjenner meg, men jeg er altså 19 (FREMDELES!!!, tror jeg blir gammal når jeg snur det over til 20 i sommer, men det er nå så). Nå går jeg 4-årig på danielsen, betyr at jeg har 12 timer i uken (dvs fri mandag, og FÅ timer resten av uken ;)) Dermed har jeg tid til å finne på mye rart. Nå går mye av tiden til ungdomsarbeidet i Bergen Frikirke, litt til programmering, litt til lekser, og litt til forskjellige diskusjoner på nettet. Og mye annet rart også, som venner osv. Tiden forsvinner utrolig fort faktisk. Noen som har peiling på hvor den blir av? Det har ikke jeg...

Hva kommer på bloggen? Aner ikke. Det forrige forsøket på blogg gikk ikke så bra, men står nå litt der likevel

Kan først begynne med en oppfordring/idè: i høst begynte jeg med noe nytt: Jeg laget meg mål for høsten, for hva jeg ønsket at skulel skje. Noen av dem var feks å lese mer i bibelen, eller å gå mer på sannheten (guds ord/løfter,og tørre å si at jeg er en kristen). så ba jeg for at målene skulle skje hver kveld, og noen av dem skjedde, som feks å lese mer i Bibelen og å gå på sannheten (Legger ikke ut alle målene, for noen er personlige). Etter jeg hørte Roald Kvam på stevnet pitstop i september (IFJOR), så begynte jeg å lese efeserne, som han talte ut ifra, og etterhvert ballet det på seg. Nå leser jeg et kapittel hver dag, uansett hvordan dagen er, og om kapittelet må leses kl 3 om natten, og det funker faktisk, for nå er jeg innstilt på det. Hvorfor gjøre det egentlig? Det er faktisk utrolig greit å vite mer om det en tror på, og jeg har fått mange aha-opplevelser (forrige gang jeg leste hele bibelen, leste jeg 3 kap om dagen, og rakk ikke å komme skikkelig inni de), men samtidig mange advarsler med hvordan tingene ikke bør være.
Hvorfor bry seg om det som står i Bibelen? Vet ikke om du som leser er kristen eller ikke, men jeg anser den som livets bruksanvisning, og den kommer med mange råd om hvordan en bør leve.
Klarer du ikke et kapittel om dagen? Les 1 vers. Poenget er å få det inn som en vane.
Kommer med mer av hva jeg tenker om det som står der senere
Skal vi slå et slag for bibelen midt imellom andre nyttårsforsett?
Anbefaler deg også å lage en liste over nyttårsforsett, og ikke bare prøve å holde de, men å BE om å klare å holde de

Da setter vi over til studio