06 desember, 2007

Noe mer å være takknemlig for!


Etter en bra dag, så dumpet denne i postkassen idag:


JA, du så riktig! Den splitter nye TenOASE-cden fra TenOASE i sommer! Og
den kan bestilles her. Etter å ha hørt igjennom et par sanger, kan den anbefales!

"Du er lys og liv, evig majestet
Du er kollektiv kjærlighet
Du er tvers igjennom uforanderlig
Du er grunnmuren her i mitt liv"


Og hvorfor blir det få bloggposter for tiden? Fordi jeg sikkert ligger 150 sider bak i lesingen, og det er stress. Ikke greit når foreleseren går igjennom tusen år med kirkehistorie på under 2 timer... Så da var det tilbake til lesingen!

26 november, 2007

Typisk, eller?

Jeg hadde en bra helg i Oslo. Må si jeg er glad for at jeg ikke bor der (ikke noe negativt til folk jeg kjenner der), jeg tror ikke jeg hadde trivdes i en så stor by. Jeg jeg er meg, og du er kanskje noen andre.
Ihvertfall: Det jeg gjorde der, var å være med på en veldig bra konferanse med Frikirken, om kall, og om tjeneste. Fra før av, har ordet "kall" vært et veldig sensitivt ord blant noen på MHS(uten å nevne navn), og det er kanskje ikke alle som liker ordet like godt. Over en god middag på en veldig bra resturant i Oslo, ble vi fortalt at det var et like stort kall å gå inn som kassadame på rimi som pave i Roma. Det går ikke an å gradere kall, og de sa at vi måtte utikle en nidkjærhet for kallet, et ønske om å virkelig få vite hva Gud ville vi skulle gjøre (hva som var vårt kall). Dagen etterpå handlet om hva kall var i forhold til Bibelen (spes om Paulus sitt kall og tjeneste). Vi fikk også vite hva slags oppgaver som fantes i Frikirken nasjonalt og lokalt, og det var veldig spennende. Godt å få spørre som ting en lurte på. Avslutningen ble en sesjon om hvordan en skulle overleve i tjenesten, og dette var veldig praktisk og nyttig. Kjente meg igjen i en god del av det som ble tatt opp. Deretter var det taxi til en enda bedre resturant, og et kjekt måltid før det bar avgårde til Fjellhaug, for å besøke Ingar. Kjekt å se hvordan de hadde det der, og enda kjekkere å få hengt med Ingar! Etter en overnatting der, bar det avgårde til flyet, og back in Stavanger. Der var det takkegudstjeneste på IMI.

Helgen har gitt meg to tanker:
  • For det første gleder jeg meg til å begynne å jobbe. Men samtidig er jeg veldig glad for jeg ikke vet hvilke menighet eller kirkesamfunn jeg skal tjenestegjøre i. Da hadde jeg blitt bekymret. Stoler på at Gud sier det når jeg må vite det. Likevel gav konferansen en påminnelse om at det er viktig å være et sted med god oppfølging, og i den sammenheng er Frikirken med 85 forskjellige menigheter, og et godt støtteapparat ikke dumt. Likevel får vi seg hvor jeg havner
  • For det andre, kjenner jeg på en stor takknemlighet, både for alt frikirken gjorde, og for at de var så spandable med oss (vi slapp omtrent å betale noe som helst!), og for å høre hva Gud gjør med andre folk (på gudstjenesten på IMI)
    For et par uker siden, gjorde jeg noe jeg har tenkt på lenge: Jeg gikk på mega og kjøpte meg en glosebok, til under 10 kr. Den skal jeg bruke til å skrive ned bønnesvar som jeg har fått. Jeg begynte å skrive den 14/11, og har allerede skrevet ned 10 takkeemner som jeg er veldig glad for. Tror nok også jeg fint kunne doblet det på samme tid. Utrolig kjapt å glemme å takke, så oppfordrer alle til å gjøre det samme.
    Klarer vi å være takknemlige? Hvis jeg husker rett, var det dette verset jeg fikk til konfingen min: Ef 5,20: "Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn."
    Idag knuste jeg ett av litermålene jeg har(hadde). Enten kan jeg velge å si "typisk", og irritere meg over det, eller så kan jeg "takke for tjenesten", og være glad for at det har vært et godt hjelpemiddel. Hva velger jeg? Hva velger du? Hva velger vi?

22 november, 2007

Hvordan en lager mat på studentkjøkken

For de som lurer på hvordan studenter lager mat på studentkjøkken, så kommer svaret her:


Flere videoer der det kommer fra ;)
Reiser ellers til Oslo imorgen, på konferanse med frikirken, så det blir spennende. Snakkes!

21 november, 2007

19 november, 2007

Regn i Bergen

Nå har jeg bodd utenfor Bergen i 3 mnd, og det har vært interessant. Har møtt på temmelig amnge fordommer mot Bergen og bergensere (spesielt fra de som har vært i Bergen mindre enn 5 ganger), og opplevd at jeg selv har blitt en større Bergenspatriot enn jeg var for 3 mnd siden.
Kan illustrere det med noe som skjedde for litt over en uke siden. Jeg dro til frisøren for å få klippet meg, og kom i snakk med frisørdamen. Da hun fant ut at jeg var fra Bergen, og prestestudent fikk jeg følelsen av at det ikke kunne bli verre :P Som regel er det ganske morsomt.

Tingne jeg tenkte å skrive om, var Marit sin kommentar på bloggen min, om at det gikk mot en ny nedbørsrekord i Bergen. Det jeg merker at folk utenfor Bergen tror, er at det regner der hver dag hele året. Det er temmelig feil. Temmelig feil. Bergen har en del nedbørsdager, men det som er så fint med den byen er at med en gang det blir sol, så glemmer en at det har regnet, nettopp fordi byen er så fiin ;) Det går heller ikke an å følge med på værstatistikkene, for de sjekker himmelen 3-4 ganger om dagen, og hvis det er en liten sky, så blir det ikke regnet som en penværsdag (etter det jeg har forstått). Kan være en utrolig fin dag, selv om det er skyer.
Likevel må vi betale litt for at byen er flott, og har mange fjell (som det skal være i NÆRHETEN av en by). Men det er verd det. Legg merke til at det ikke er flere nedbørsdøgn enn normalt, men mer nedbør pr døgn. Legger ved et bilde av utsiktenf ra soverommet mitt i Bergen, og det skal sies at hverken været eller fjellene er manipulert;)

Jeg dro hjem fra Bergen etter en flott helg, både med besøk på NL, hengetid med kompiser og familie, og mye annet kjekt. Da vi dro fra Bergen var det opphold. Da vi kom forbi Stord, var det opphold. Da vi kom til grensen for Rogaland Fylkeskommune, fra Etne kommune og til Vindafjord kommune, DA begynte det å regne;) Så vekslet det litt, og det begynte å regne skikkelig da vi kom over til Mortavika, og så regnet det hele veien inn til Stavanger. Tilfeldig? Neppe. Er det ikke rart hvordan det er de som kritiserer hardest, som har noe å skjule?

14 november, 2007

FERDIG!

Yess! Da var første eksamen på MHS overstått, og da kan jeg vel med rette kalle meg for stud.theol?

For å feire denne dagen, får jeg poste en sang (ikke navnet jesus denne gangen :P)


Halleluja min sjel er fri!
Min trellestand er nå forbi!
På land og hav min sak er klar
Hvor Jesus er jeg himlen har!

Vel, sånn føles det akkurat nå, utrolig digg å være ferdig!
Og hva mer sier sangen?

Hva gjør det da om her på jord
I hybel eller slott jeg bor?
Er dagen skyfull eller klar
Hvor Jesus er jeg himlen har!

Det er så rett!

Nå kommer sikkert noen til å tro at jeg er musikalsk, men får avkrefte det med en gang!
Skrev forresten om Messias i GT, veldig interesant. Da skal jeg feire med middag hos en venn, lederskole på imi, og så Bærgen imorgen!
Men først kaller oppvasaken.

Snakkes!

05 november, 2007

Slå ut håret...


Idag ahr jeg slått ut håret på flere måter, og en av dem var to nye cder til samlingen:
Starfield: Beauty in the broken. Hørte den første gang hos en kompis (John Eirik), og nå fikk jeg endelig kjøpt den. Den andre var en dobbeltcd av Matt Redman: Intimacy & The friendship and the fear. Får ikke lagt ut bilder pga blogger funker ikke. Så får vi prøve å komme ut med cd-anmeldelser snart, alt taes etter eksamen. Dessuten liker jeg å høre mange ganger igjennom cdene før jeg gjør meg opp en mening, slik at jeg finner ut om cden bare er tøff, elle rom den gir meg noe.

Den andre måten jeg har slått ut håret på, får dere gjette

Eksamen er nå den 14.november, og får ta med en lærebokvits fra Matt I (side 179) av Hans Kvalbein (Forøvrig en veldig god bok)
Handler om faste: "Fariseerne fastet gjerne to ganger i uka. Fastedagene var mandag og torsdag. I den eldste kirke, ble også faste praktisert, men på andre ukedager: "Dere skal ikke faste på samme tid som hyklerne. For de faster på mandag og torsdag, men dere skal faste på onsdag og fredag(Did 8,1)" Som om det hadde noe å si :P Det var jo ikke det Jesus snakket om...

Etter eksamen kommer jeg til Bergen (15.-18.nov), så er det en tur til Oslo(23.-25.), og så en tur til Bergen igjen, med en kompis fra Stavanger

Tilbake til lesingen, yess! Eller?

EDIT 19.11.07: Lagt inn bilder

03 november, 2007

TV2

Jeg har tenkt en del på oppropet mot de syv dødsyndene som jeg postet her i går, og funnet ut av en veldig viktig ting: Det er ikke vår jobb som kristne å forsvare Gud. Gud klarer utmerket godt å forsvare segselv, vi trenger ikke å hjelpe til med å holde ham i live. Dette er noe av det jeg leser om nå, i boken "Veiviseren" av Magnus Malm.

Jeg skal også helt ærlig innrømme at jeg ikke har sett det første programmet i denne serien, og at jeg dermed tar konklusjoner basert på hva jeg har hørt og lest. Jeg her også hørt at det er debatt blant kristne om det er positivt eller ikke (Feks her). Noen mener det er en gavepakke, der en endelig får satt synd på dagsorden. Andre mener det er mye blasfemi idet, og det kan jeg tenke meg til ut ifra at det er Schau som står bak det.

Vi må også huske på hva TV2 gjorde "forrige gang", da Jespersen brente bibler. Det er greit nok med ytringsfrihet og divers, men hvorfor skal TV2 alltid "hakke" på kristne, og la humoren gå ut over andre?

Misforstå meg rett: Jeg er glad for at synd blir satt på dagsorden, og synd vil aldri se fint ut på TV, men hvorfor skal de hakke på kr.dommen samtidig? Hva vil de tjene på det?

Jeg leste en artikkel i det siste Åpne Dører-bladet, som skrev at kristne i Norge sannsynligvis ville møte på økt motstand fremover, og jeg tror vi bare ser forsmaken på det.

Samtridig vil jeg benytte sjansen til å si at dødsynder er en katolsk tradisjon, og i bibelen står følgende:
"for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet" (Rom 3,23)
Så uansett om viprøver å gjennomføre alle 7 dødssyndene, eller har gjort en gal ting, så har vi syndet. Og når vi har syndet har vi ikke sjans. Vi er dødsdømt.
Håpet er der allerede i neste vers:

"Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus"(v.24)

Jesus kan tilgi syndene våre gjennom frelsen. Det som er veldig interessant er at serien til TV2 har 8 programmer: 7 om dødssynder, og det siste om frelse. Jeg merker at jeg har lyst til å se det siste programmet, og se hva konklusjonen hans blir. For uten frelse er vi sjanseløse mot synden

Konklusjon om oppropet: Jeg oppfordrer fremdeles folk til å skrive under. Ikke for å forsvare Gud, men fordi jeg ser ikke poenget til tv2, med hakking. Det er unødvenidg, og det går fint an å sette fokus på synd på en "bedre" måte..

Så får jeg vende tilbake til eksamenslesing, og brent grøt..

Hvis du vil lese et blogginnlegg fra en som har sett programmene, kan dette innlegget anbefales!


02 november, 2007

Opprop

Får oppfordre folk til å skrive på dette oppropet:
http://www.opprop.no/opprop.php?id=neitakk
"I høst skal TV 2 sende det noen kaller norgeshistoriens mest ekstreme tv-serie. I serien ”De syv dødssyndene” med Kristopher Schau skal kanalen ”tøye seernes grenser for sanselige inntrykk i alle retninger og regelrett voldta alle oppfatninger fundamentert på barnetro”. Dette er Schaus egne ord, uttrykt til bilaget UKA-07.

På UKA-07 viste Schau smakebiter fra tv-serien og også klipp som ”ingen tv-kanal i verden ville gått med på å vise”. Det er StatoilHydro som er hovedsponsor for UKA-07, og bilaget kom på selskapets første arbeidsdag.

TV 2-serien skal krenke både Gud og mennesker.
Ja, Schau sier det slik: “Denne høsten dør kristendommen i Norge!”


Med dette oppropet vil vi sette søkelys på en trend der grensesprengning er et mål i seg selv. Vi står også opp mot alt som er krenkende og mot all diskriminering av troende mennesker i landet vårt.


Skriv under, og gi et signal til TV 2 om at de bør stanse ”De syv dødssyndene”, og tenke seg om i framtiden."

Går også an å sende mail til info@tv2.no

Hva tenker du om dette konseptet? Føl deg fri til å kommentere!

28 oktober, 2007

YESSSS!!!

YESS!!! Etter 12 055 ord, mye frustrasjon og ganske mange timer er jeg endelig ferdig med å skrive referat fra 140 siders pensum. Godt med alt som er ferdig!

23 oktober, 2007

Den som har ører, HØR!

Interessant å slå ny rekord i kommentarer på under ett døgn på forrige innlegg, så prøver med et nytt idag:

Forrige onsdag svømte jeg. Jeg har lenge vært lei av å trene, men har prøvd å manne meg opp til å sette i gang. Etter svømmingen, fikk jeg en "dott" i øret, som viste seg å være det at øret ble tett av ørevoks. Og sånn ble det. Jeg fant på det geniale å prøve q-tips, men det må en aldri gjøre, for da dytter en ting lengre inn i øret. Dermed økte trykket på trommehinnen, og det var rett og slett vondt. Resultat: Hørte så og si ingenting på venstre øre, og dette var irriterende. Veldig irriterende. Jeg er glad i å høre på musikk, og i min kommende jobb er jeg helt avhengig av å høre hva folk sier. I tillegg liker jeg å være sosial. Dette gjorde at jeg ble skikkelig nedfor, og frustrert. Begynte å be for det ganske kjapt, for for min del er det naturlig å sukke til Gud med hva som ligger på hjertet mitt. På torsdag ble første tur til apoteket, kjøpte en sprøyte for å sprøyte vann inni øret, og sprøytet sikkert inn 4-5 liter, uten at det hjalp. Ba med noen i klassen på fredagen. Ingenting hjalp. Enda mer nedfor. På lørdagen bestemte jeg meg for å gå til legevakten, for å se om de hadde et sugeinstrument som jeg har sett, der de kunne suge ut ørevoksen. Ble sittende der i 2 timer uten hjelp (nedprioritert). Jeg bestemte meg da for å gå tilbake på søndagsmorgen, og stod opp kl 7. Etter kun litt under en times venting, kom jeg til. De tok en blodprøve, og legen kikket inn i øret. Han sa: "masse wax, masse masse wax", og fortalte at de ikke kunne gjøre noe med det på legevakten. Dermed måtte jeg betale 230 kr for en blodprøve og en lege som sa "masse wax". På søndag på IMI-gudstjenesten kom kunnskapsord om øreproblemer(hvis du ikke vet hva det er, så går det ut på at noen tror at Gud mest sannsynlig sier noe om at han vil helbrede øreproblemer), og jeg reiste meg. Ble bedt for, men det skjedde egentlig ikke noe mer. I mellomtiden hadde jeg puttet mye matolje i øret (for å løse opp ørevoksen). Fikk ut en del mer ørevoks på søndagen. Lot det være i fred til idag, da jeg tok en ny runde før jeg skulle på cellegruppe(en gruppe vi har i imi med menn som samles for å preike, og for å be). Tok en skikkelig spyling før, og hørte litt bedre, men fremdeles veldig dårlig. På cellegruppen ble det bedt for, og kjente at ørevoksen løsnet. Kom hjem, splte, og plutselig, etter 6 dager, kunne jeg høre noe på venstre øre, og attpåtil bedre enn på høyre. Skikkelig merkelig å kunne høre på musikk med venstre øre igjen!

Moral: Gud kan helbrede! (Kanskje stiller du deg tvilende til det. Eksisterer Gud? Kanskje vil du si at det ville løst seg opp automatisk. Uanset thva du sier og mener: Jeg vet at Gud berørte meg på en konkret måte. Kanskje går det an å bortforklare ting, men du skal være dyktig hvis du kan bortforklare alle undre som skjer i kristne kretser idag, bl.a. med minst 52 helbredelser siden 80-tallet (2004-tall), og mange andre undre, bl.a. helbredelse fra downs syndrom)
Og hva kan en lære av det? Det har je tenkt på de siste dagene. Kommer på vers der det står "den som har ører, hør!"


Og nå har vi faktisk ører, så vi kan høre.!
Og hva kan vi høre?
"«En såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. 9 Den som har ører, hør!....

Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19 Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien. 20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livs bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 23 Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd" (Matt 13,1-9.18-23)

Vil du høre? Jeg skal love deg at det er befriende! En skikkelig merkelig, men utrolig god følelse!
Hvor mye frukt vil du bære ved å høre Guds ord og gjøre etter det?

22 oktober, 2007

Mirakler

Idag har vært en bra dag. Det begynte først på skolen med bibelsynsseminar. Vi fikk god undervisning både av prof Seland om ulike bibelsyn, og ikke minst av Sigmund Evensen, leder for Wycliffe Bibeloversettere i Norge. Han fortalte om det å være bibeloversetter til et språk som ikke var nedtegnet skriftlig før, og vi fikk oss en god latter da han viste oss oversettelsesproblemer (bl.a. finnes det ikke tallord på språet han oversatte til. De bygget heller ikke hus på fjell, for ikke å snakke om at de ikke hadde de fire himmelretninger, og heller ikke ordet snø.)
Så bar det hjem til en middag med min mor, som var i Kristiansand i helgen, og kom til SVG i går. Til slutt fikk jeg satt meg på lesesalen, og nå mangler jeg bare 6 sider av boken analyse (Noen i klassen har delt pensum til første eksamen i november mellom oss (1400 sider + en hug med sider i selve bibelen), og jeg har fått utdelt 140 sider.) Da mangler det bare 36 sider i en bok om matt evg, men nå er jeg godt på vei og verdig med det tyngste.
En må vel også nevne at Brann har fått seriegullet, ifølge avisene. Det er jo kjekt, selv om jeg ikke bryr meg så spesielt

Det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om idag, er større mirakler enn at Brann vinner seiren: Helbredelse. Jeg tror dette temaet er veldig aktuelt i frimenigheter, både i Bergen og Stavanger. Dette er spesielt etter en bra konferanse som var i Bergen i september(arrangert bl.a. av OASE-bevegelsen). Dette har også ført til at IMI-kirken som jeg går i i SVG, har hatt helbredelse som tema i hele oktober.

For de som ikke gidder å lese alt jeg nå kommer til å skrive, vil det i hvoedsak handle om hva jeg tenker om helbredelse: Nevmlig at det skjer, men ikke alltid, og hvordan jeg synes en bør forholde seg til det, spesielt med hvordan en behandler syke i menigheter idag.

Først vil jeg nevne noen av mine erfaringer med helbredelse som forbeder: Jeg har talt etter, og kommet til at jeg har opplevd minst 5 momentane helbredelser etter jeg har bedt for folk. Den første gangen var for litt under ett år siden på Get Focused i Tønsberg. Før det var jeg forbeder på TenOASE 06, for første gang. Der ba jeg for veldig mange om helbredelse, men det skjedde liksom ingenting. Da jeg så kom til Tønsberg, hadde jeg på en måte mistet litt av troen på at det kunne skje, selv om jeg hadde hørt om det. Det kom frem en gutt til meg mens jeg var forbeder, og ville jeg skulle be for anklene hans, han hadde vondt i begge to. Jeg ba, og fyren sa at det ikke gjorde vondt lengre. Jeg ble helt satt ut, og hadde ikke peiling på hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg var vant med at det ikke skulle skje, men plutselig skjedde det! Til slutt fikk jeg mumlet frem noen takkebøner, og gitt beskjed til møtelederen. For å gjøre en lang historie kort, så har sånne ting skjedd flere ganger, og jeg er takknemlig til Gud for at jeg har fått være et redskap. Jeg føler meg så utrolig liten når jeg ber om helbredelse for andre, for jeg merker at det har så sykt lite med hvor flink jeg er som forbeder, eller hvor mye tro jeg har. Alt jeg kan gjøre, er å legge det i Guds hender, så får han fikse resten. Og godt er det at jeg ikke trenger å prestere!

Hvorfor er jege så ydmyk på det? For hvis du ikke kjenner meg, så vet du ikke at jeg selv er syk. Jeg har en medfødt sykdom som skaper en del utfordinger for meg i mitt hverdagsliv. Denne har jeg bedt mange ganger om å bli kvitt, men det har ikke skjedd. Jeg har blitt løftet frem i menigheten, jeg har blitt bedt for på OASE, og i mange andre sammenhenger. Resultat: ingenting. Og det er ganske grusomt for en liten gutt på 13 å oppleve, så jeg har hatt mange tankemessige og trosmessige problemer av det.

Hvorfor kan Gud helbrede noen, men ikke alle? På OASE i 2003, var det en mann som het Edin Løvås som talte, og han fortalte at han hadde det perfekte teologiske svar på det spørsmålet, som alle teolger og andre ville være enig i. Som kommende teolog, så kan jeg også så meg enig. Hans svar var helt tydelig "jeg vet ikke". Som kristne, må vi rett og slett akseptere at det er et spørsmål som vi ikke vil forstå. Gud er stor, og hvis vi visste alt, ville vi da satt Gud i en bås, og prøvd å styre Ham. Det er feil, for Gud er så uendelig mye større enn det vi forstår.
Litt kan vi likevel si:
  • Hvis du er syk, så er det IKKE DIN SKYLD! Det er ikke slik at du(eller jeg) har syndet ekstra mye. Det sier bibelen helt klart og tydelig i joh 9,1-3:
    Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Her står det svart på hvitt. Husk på at Gud også har skapt deg AKKURAT sånn som du er (Sal 139), og at han er glad for han har gjort det! (Sef 3,17). Det er ikke noe du kan gjøre som får Gud til å elske deg mer, eller mindre
  • Det er nødvendigvis ikke slik at det vil hjelpe å søke en enda større og bedre helbredelsespredikant enn den forrige (Har du likevel ikke søkt om forbønn for sykdom, vil jeg anbefale deg å gjøre det flere ganger, og ikke bare en. Dette gjelder folk som har blitt bedt for temmelig mange ganger). Dette har jeg opplevd litt av, og det fører til at håpet om å bli helbredet blir knust gang på gang på gang, og det er ganske vondt. Jeg har den samme ånd i meg som alle andre kristne, til og med som Svein Magne Pedersen, eller Bill Johnson (2 eksempler på helbredelsespredikanter). De kan ikke gjøre noe uten Jesus de heller, selv om de kan ha nådegaven til å helbrede. Like fullt er det Gud som helbreder
  • Gud kan på en eller annen merkelig måte bruke smerte til noe godt. Gud er så mektig at han klarer å snu det negative til det positive. Det merker jeg mye av i mitt eget liv, der han har brukt sykdommen til å forandre meg. Samme prinsipp ser vi i Bibelen, feks på en av mine yndlingsfigurer Moses (som ventet FØRTI ÅR i ørkenen for noe action skjedde. (ørken kan være symbol på smerte).), Paulus (som ventet i FJORTEN ÅR fra han ble kalt ved Damaskus, til han ble leder i Antiokia)(I tillegg har vi 2.kor 11.16-12.10, der Paulus snakker om en torn i kjødet, mest sannsynlig en sykdom, og han får høre "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet."(2.kor 12,9), Elias ventet i 3 år (1.kong 17), Jakob fikk hoften slått ut av ledd av Gud(1.mos 32), Josef var fengslet i TRETTEN ÅR før han ble statsminister+++. I tilleg sies det rett ut i 1.pet 1,6-7:
    "Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. " Job er også ikke minst et eksempel på samme greiene, der Job får møte mye lidelse uten at han selv har gjort noe gale, og får det faktisk enda bedre etter all lidelsen (Verd å lese Jobs bok!)
  • Helbredelse er ikke det viktigste Jesus gjør! Det finnes faktisk historier hvor det sies indirekte at Jesus ikke helbredet alle, som feks i Joh 5 der Jesus kommer til Betesda-dammen. Der lå det en mengde syke(vers 3), men Jesus helbredet EN person (v6-8). I tillegg har vi mark 1, der mange blir helbredet om kvelden (v 34), men om morgenen går Jesus opp på fjellet, og folkemengden spør etter ham (Etter all sannsynlighet for at Jesus skal utføre flere mirakler.) Istedenfor svarer Jesus: "La oss gå andre steder..., så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet"(v38) Siste eksempel jeg kommer med, er Mark 2,1-11:
    "Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»(1)
    6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»(2) 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»"
    Hvis en studerer denne teksten nøye, ser en et par ting: For det første: Helbredelser skjer. For det andre: Prioriteringene til Jesus er FØRST å tilgi mannens synder, og på den måten slippe ham inn i himmelen. Den andre prioriteringen er helbredelsen, som viser at Jesus har makt til å tilgi synder. Det er viktigere for og meg at vi er frelst enn at vi er helbredet fra absolutt alle problemer vi har. Det er nemlig en tidsforskjell på hvor lenge vi er i himmelen og på jorden
  • For uansett om du er blitt helbredet eller ikke, så står det i åp 21 at all smerte skal forsvinne i himmelen, og det er mitt evig håp. Himmelen kommer til å vare mye lengre enn jorden, og det er viktigere for meg å være frisk i himmelen enn å være det på jorden
  • Som Egil Elling i IMI har sagt mye denne måneden, så skjer ikke helbredelser som et PR-stunt fra hverken Gud eller IMI, men det skjer pga Guds kjærlighet til menensker. Hvis vi gjør det til et PR-stunt, tror jeg vil gjør noe feil.
Så hva kan vi lære av dette? Får være pedagogisk og sette opp noen punkter:
  1. Helbredelser skjer! Vi bør absolutt være frimodig til å be om helbredelser!
  2. Men siden det ikke skjer med alle, og siden de det ikke skjer med, så fort blir angrepet av en verdikamp om at de fort tror at de ikke er verd så mye som de som blir helbredet, eller at det er noe gale, og at de må prestere for å bli helbredet. Jeg vet at jeg har lagt min sykdom i Guds hender. Det er kun han som kan gjøre noe med det. Jeg kan ikke prestere å bli frisk, uansett hvor mye tro jeg eller forbederen har. Det handler nemlig ikke om tro, men om Gud. Så får han gjøre noe med det når han vil, ikke når jeg vil.
  3. Dermed må vi være nøye med å formidle at samtidig som det skjer helbredelser, så er det null fordømmelse for de som ikke blir helbredet. De(vi) er like mye verd som alle andre, men det er ikke vår oppgave å forklare Gud. Gud får gjøre som han vil, og som han ser mest tjenelig
  4. Det blir fort to grøfter i dette som i alt annet: Grøft 1 er å ikke be om helbredelser i det hele tatt (Det er feil). Grøft 2 (som jeg tror er veldig aktuell for Bergen for tiden), er å bli så ivrig at de syke blir objekt og ikke subjekt. Slik at det er viktigere å be for en syk om helbredelse, slik at en får et stort stunt, og at dette er viktigere enn å spørre om navnet til den syke. (Dette har jeg opplevd flere ganger, og det er vondt. Det blir enda vondere når en må argumentere for at ikke alle blir helbredet med en gang, når en rett og slett har fått fred for å la være å be om det). Gud helbreder pga kjærlighet, ikke pga de syke er objekter. Til syvende og sist er vi kalt til å gjøre det Jesus gjør. Og hva gjør han?
    "De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. 47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!» 48 Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, forbarm deg over meg!» 49 Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.» 50 Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!» 52 Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien." (Mark 1046-52). Selv om fyren tydelig er blind, går ikke Jesus bort med en gang og fikser saken som en rørlegger som skal tette en lekasje. Han spør Bartimeus hva Bartimeus ønsker. Det tror jeg er viktig å sprøre overfor folk idag, enten de er syke eller ikke. Hvordan møter du folk?
Spent på reaksjoner...

15 oktober, 2007

fort i svingene

Jeg får sakse en liten ting til fra BT:


Noen har skrevet en bra kommentar til en sak som handler om at ekspressbussene kjører for fort:

"Jeg har tatt kystbussen noen ganger, og sjåførene mister nesten aldri en ferje. De kjører som svin! Forbikjøringer i svinger med dårlig sikt på trange Stordveier. Selv harbarkede ateister ville foldet hendene og bedd til høyere makter etter en tur med en Kystbuss som var seint ute!"

Da får vi se hvor mange som er ateister etter en tur med kystbussen ;)

13 oktober, 2007

Det kommer seg

Noen steder går det ihvertfall rett vei: http://www.bt.no/leserombud/article424122.ece. Bra av BT å "unnskylde" seg...

(Se forrige blogginnlegg)

10 oktober, 2007

Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde

Hentet fra bt.no
Ofte er det kjekt å komme fra Bergen, og spesielt nå. Jeg merker at jeg er blitt mye mer patriotisk etter jeg flyttet vekk fra byen mellom de syv fjell, og det er noe med det bergenske, selv om en kun er 4 timer unna. Nå er det spesielt kjket, med brann. Da får vel selv den veldig lite fotballinteressert LK glede seg litt. En ser at det er veldig god stemning i hjembyen, selv om brann statistisk sett ikke har vunnet enda. Det beste med hele greien er å kunne terge vikingsupporterne. Som faktisk har en brannbutikk i Stavanger. Lurer på hvorfor...
Hvis det er noen vikingsupportere som lurer på HVOR dette bildet er tatt, så er det ikke fra Bergen, men Mariero (Bydel i SVG). Men sånn blir det når brann vinner serien. Noe av det beste med hele fotballhysteriet er at jeg ikke bryr meg så veldig om det går andre veien neste år. Og det irriterer visse folk det og...

Tviler likevel på at jeg henger opp et brannflagg slik som Andreas B foreslår. Så viktig er det ikke for meg at de vinner;)
Det har derimot naboen hjemme i Bergen gjort. Kanskje kommer det bilder av det senere. Samtidig ser jeg litt kritisk på det: Det er skummelt hvor mye brann betyr for enkelte i Bergen, noen ganger går det altfor langt. Brann er ikke Skaperen, og Brann kan ikke erstatte Skaperen. Brann er og blir bare et fotballag..

Det er heller ikke kjekt at BT av og til er skikkelig useriøse. Jeg skjønner ikke hva problemet med den saken de presenterer er. Er det ikke bra å få inn politikere som har fått opplæring i å elske sine fiender? Det høres ut som firmenigheter er dommedag selv. Oppfordrer journalistene i BT til å finne ut hva det egentlig er for noe før de uttaler seg om det de åpenbart ikke vet noe om.

Avslutter posten med et flott bilde av Bergen By, slik at folk får lyst til å besøke byen mellom de 7 fjell, som heldigvis har kuttet ned på antall rundkjøringer...

http://www.hordaland-bandykrets.no/elitekvalik/images/bergen_bryggen.jpg
Bergenssangen

02 oktober, 2007

En liten oppdatering

Forrige uke var jeg i Bergen, og det var veldig kjekt å komme hjem igjen. Både til god mat (som feks raspeballer), slippe oppvasken, møte folk igjen og kunne se fjell igjen. Det er nemlig ikke et eneste fjell i Stavanger kommune, og det er litt trist. Desverre ble det også litt oppgaveskrivning, men nå er jeg endelig ferdig.

I tillegg var jeg med på en bra konferanse i Bergen fra onsdag til fredag (Komme ditt rike), med Bill Johnson som taler. Jeg var ganske skeptisk på forhånd, men det ble utrolig bra til slutt. Han snakket bl.a. om at en måtte fokusere på det Gud har gjort, og ikke det han ikke har gjort. Det ble en god påminnelse for meg om å ikke fokusere negativt,noe som blir lett å gjøre. Han snakket oogså om at en måtte legge fra seg skuffelser, ellers ville de gnage seg inn og ødelegge oss. Det var på en måte godt å kunne legge de fra seg. Det ledet meg på neste sak, nemlig at jeg ble spurt av Martin Pilskog(Leder på NL) om å holde andakt på NL(ungdomsarbeidet i Bergen der jeg vokste opp). Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle snakke om, men ordet "frihet" dukket inn i hodet mitt. Jeg tror det er viktig at vi kan ha frihet fra alt som binder oss (som feks skuffelser, depresjoner og alt mulig annet som stenger for å kunne være virkelig fri.) Så kom jeg opp til mormoren min før NL, og hun leste fra akkurat det verset jeg skulle ha andakt om, uten at jeg hadde fortalt hva jeg jeg skulle ha andakt om. Det ble en god bekreftelse på at jeg traff. I tillegg var temaet på andakten på MHS på mandag frihet. Dette gjør at jeg kanskje tror at Gud vil si oss noe om friheten, før høstmørke og depresjoner griper inn. Det er om å gjøre at vi kaster de ut før de får skikkelig tak. Dette vet jeg at jeg ikke makter uten noen som er sterkere enn meg, og som kan hjelpe meg. Og han går under tittleren "Frihetens konge":

Frihetens Konge, Frihetens Konge,
hender med nåde lagt på våre liv,
hender nåde som setter oss fri, virkelig fri!


Og du kan vel gjette hvilke sang som går på cd-spilleren nå?
Da er vel dagens oppfordring gitt?

Ellers var det greit å komme tilbake også. På ferjeturen nedover, rett etter vi hadde lagt fra Halhjem, så så vi niser(tror jeg), en slags hvalder. Grådig stilig! I tillegg fikk jeg hjelp av et eksellent flyttebyrå (Betty og Hanne Therese fra IMI), som hjalp meg med noe jeg hadde bekymret meg lenge for å få flyttet. Tusen takk!
Hvem sa vi trengte å bekymre oss?

14 september, 2007

Tiden løper


Halloen igjen!
Noen som vet hva som skjedde i Bergen i går for to år siden?

Da fikk herr Heggebø lappen, og dermed er prøveperioden på 2 år for alle som få lappen, ferdig for min del. Føles flott!
Ellers regnet det den dagen, og dagen etterpå var det full storm i Bergen.
Dette gjorde at hjemstedet mitt, Nesttun, kom på dagsrevyen som hovedsak, mest pga senteret holdt på å falle sammen. En bil forsvant fra en oppsillingsplass i nærheten av Nesttunelven, og et halvt år senere fant de den under parkeringshuset på Nesttun.
Flommen gikk hardt utover Hatlestad Terasse (Os i Bergen), hvor to personer døde tragisk. Det var ikke så kjekt

Ellers kan jeg si at det skjedde en ulykke i Stavanger på onsdag: Det er ikke greit å bruke ostehøvler, spesielt når den forvandler seg fra ostehøvel til tommelhøvel. Den kuttet seg ikke for langt inn, men jeg blødde godt. Nå er såret blått, så det kommer seg ;)

Lar være å komme med bilder, så jeg slipper å bli ledd ut :P

Ha en fin helg!

11 september, 2007

Snop


Idag har jeg snopt. Etter en lang dag på skolen, fikk jeg lst til å skeie ut. Og den utsskeielsen bestod i 129 minutter med ny musikk.

JEg kjøpte disse to cdene:



Matt redman - Beautiful News



Hillsong United - All of the above


Jeg har ikke hørt så mye på de at jeg kan si noe bastant, men førsteinntrykket er veldig bra

Kanskje kommer den en cd-anmeldelse senere? Gi beskjed hvis du ønsker det...


Ellers kan vi si at tallet er 39. I uke 39, om 10 dager kommer jeg til Bergen. Gleder meg!

Først bør jeg bli ferdig med en detaljeksegetisk oppgave om Matt 21,6-11, der Jesus kommer inn i Jerusalem. Noen som har noen tanker?

Må stikke nå, snakkes!

29 august, 2007

Tiden går, Stavanger består (foreløpig)

Halloen!
Nå har det gått en studn siden sist innlegg, og det er en god del som skjer her nede. Idag har jeg feks "kost meg" med 56 siders pensum på dansk. Kjekt å være ferdig med det.

I tillegg har jeg kjøpt meg nok et nytt kjøkkenredskap: En boksåpner. Det er utrolig hvor mange sånne småting en trenger, som alltid lå i skuffen hjemme, men som plutselig ikke ligger i skuffen her. Noe en har tatt som en selvfølge, og ikke satt så stor pris på som en kanskje burde?


Jeg tok meg også en tur på godhetsfestivalen til IMI-kirken, og det var veldig interessant å hjelpe folk, og gjøre det gratis. Jeg var med på bilvask en dag, og var med på andre praktiske ting en annen dag. Det var mye takknemlighet, både for de som hadde biler til over millionen, og de som ikke hadde det. En sparer ikke så mye (60-70 kr), men det at noen gjorde det gratis, ble satt veldig pris på. IMI er veldig opptatt av at det ikke bare skal være den ene uken en viser godhet, men at den uken kan være noe som sparker oss igang til å vise godhet resten av året. Hvordan kan vi vise godhet?
Jeg har tatt det som en selvfølge at folk ble glade, men at de ble så glade? Det var veldig kjekt å se, og å være med på!
Jeg har også tenkt litt på et vers i det siste:
Sal 27,13: "Jeg er viss på at jeg skal få se
Herrens godhet her i de levendes land."
Det drømmer jeg om!

En annen side ved et å være student, er datomerkingen på matvarene. En må alltid passe seg for at matvarene en har/kjøper, ikke går ut på dato. Den tabben gjorde jeg igår, da jeg kom over et tilbud på skinkepålegg til 10 kr. Datomerkingen så jeg først senere, og den gikk ut idag. Så dermed må jeg spise opp en hel boks med skinke idag, og har en plan om å lage noe godt til kvelds. Så får vi være glad for at hverken godhet eller Gud går ut på dato...

16 august, 2007

Stud Stavanger

Da var jeg blitt student i Stavanger, og selv om jeg bare har vært et par dager, har vi allerede fått merke studenttilværelsen. Med over 100 sider som skal leses første uke på misjonshøgskolen, begynner vi rett på. Jeg har kommet i en veldig grei klasse, med ca 25 folk som skal ta KRL årsstudium (eller første år på bachelor i teologi). Mange er misjonærbarn og mange skal bli misjonærer. Det høres bra ut. Nå har vi lært om hvordan bibelen ble samlet, og de forskjellige sjangrene som GT er skrevet i. Det ble et par timer på lesesalen, men jeg er godt i rute. Jeg har kun 10 timer med forelesninger i uken, men mye ekstralesing. Får også 3 uker ekstra fri innimellom, så det er digg

Hybelen begynner også å komme på plass. En del som måtte fikses, og mye som må ryddes på plass, men nå ser jeg enden på det. Det har visst vært store problemer med å få et sted å bo for studentene i Stavanger, så jeg har vært heldig.

Nå er det bare å få litt erfaring på ca hvor mange skiver en bør ha med på skolen, og hvor mye middag en bør lage for å være mett en stund. Driver også å forsker på den beste måten å ta oppvasken på, ikke helt fornøyd enda, men det kommer

Var også en tur i imi-kirken på søndag kveld på gudstjeneste. DEt virket bra, så får håpe at jeg finner meg til rette der. Utfordringer med så mye nytt, men ikke verre enn at en klarer det på en eller annen måte..

Ellers kan det sies at det blåser og regner mye her nede.

Legger ved en utrolig flott sang av yndlingsbandet mitt, delirious?
Denne teksten er mektig:
Take off my shoes - Delirious, fra Mission Bell:

I’ll take off my shoes, I’m coming in,
Untie this rope, I’m staying with him,
Love of my life, I’ll live and die,
Just for the moments for my king and I.

Why did you call, why did you wait,
For someone so guilty, someone so fake.
There are no words for my beautiful song,
Now I’m in the arms of my beautiful one.

Hold me, blow all the pride from my bones,
With your fire.
Hold me, breathe on this heart made of stone,
Keep it pure.
Hold me, saviour of heaven and earth,
King forever.
Hold me, love of my life lead me on,
Through the fire, lead me on...

I’ll take off this crown and fall at your feet,
The secret of joy are the moments we meet.
How could a man with all of your fame,
Pull me from darkness and call me by name.

So hold me today, as I carry your cross,
Into the desert to find who is lost.
Look at my hands, they’re still full of faith,
God keep them clean till we finish the race.

Hva tenker du?

09 august, 2007

Det nye kapittelet

Da skjer det snart. Noe som jeg har skjøvet foran meg i hele vår og sommer, inntreffer snart. På lørdag skal jeg flytte til Stavanger. Nå er det ikke bare fjern fremtid lengre. Nå er det snart nåtid. Nå skjer det
I går var jeg og så på hybelen. Jeg ble positivt overrasket da jeg så rommet, det var lyst og fint, og større enn jeg hadde trodd. Så jeg får håpe det går greit å bo der. Jeg får eget bad og skal dele kjøkken med en annen, så det er greit. Selve hybelen er på 13 m2 + bad og kjøkken

Det kommer til å bli en overgang likevel. Så og si alle vennene mine bor i Bergen, og jeg er vant til å bo i byen mellom de syv fjell. Jeg har jo trossalt gjort det i 20 år nå. Samtidig er det sunt å bryte opp innimellom, og bli kjent med nye. Jeg både gleder og gruer meg. Gleder meg til mye nytt. Gruer meg tilå forlate mye gammelt. Men sånn er livet...

Det jeg vet, er ihvertfall at jeg må øve meg litt med på klesvasken...

God natt!

18 juli, 2007

Siste måneden

Får beklage at det har tatt så lang tid siden sist blogginnlegg, men det har vært travelt nå. Var først 10 dager i Nederland, med 17 fra NL. Det var helt genialt, og utrolig bra. Det var flotte folk å reise med. Vi dro til en liten by som heter Wemeldinge. Der var det ca 3000 innbyggere, og det fantes ingen ungdomsskole eller videregående skole der. Da måtte de inn til en større by i nærheten. Derfor ble det slik at det var veldig få ungdommer som kjente Jesus, spesielt etter de var 12-13 år. Vår oppgave var å vise dem at det gikk an å være kristen når en var eldre også, og samtidig ha det gøy.
På lørdagen var det grilparty med noen av de lokale fra kirken, og en del av de fikk sjokk når vi fortalte at vi kunne være opp i 30-40 på møtene på NL. De var ikke vant til å tenke så stort. Dagen etterpå kom vi i kirken og så at gjennomsnittsalderen var ganske høy. Uken ellers gikk med på fotballcup, gateevangelisering i nabobyen, en dags fri i Antwerpen, utrolig bra konsert med vitnemøte, middag på rehabiliteringssenteret, bibelstudier, sanvolley og mye annet rart. Hvordan effekten på byen/bygden var, vet vi ikke, men jeg håper at vi var med på å vise hvem Jesus var. Heldigvis er han ansvarlig for resultatene, og ikke vi.

Så var det en ukes avkobling før mormoren min ble 95. Kjekt å få være der på 95-årsdagen, og kjekt at hun er så oppegående og fokusert på hvor fokuset bør være => Jesus.

Så hoppet brodern, Andreas R og undertegnede inn i bilen, og kjørte mot Fredrikstad. Vi kom der søndag 8. kl 15, og da var det rett på middag med medarbeiderene for tenoase. I år var vi ca 170 medarbeidere, og det var rett og slett digg å henge med dere! Medarbeiderdagene varte til tirsdag, og vi fikk mye god undervisning. På tirsdagen begynte selve OASE, og det var stort! 1500 ungdommer var på plass, og det ble en forrykende Jesusfeiring. Som en av talerne sa: "Det er en grunn til at vi er samlet, og det er at Jesus døde for oss for 2000 år siden". Det beste med det, var at det ikke bare var ord, men at det også var handling. Det var ingen tvil om hvor fokuset var! JEg vet ikke om noe annet sted hvor det blir bedt så mye, og det skaper en spesiell atmosfære, og gjør uken til noe utenom det vanlige. Noe av det som var nytt i år, var et fantastisk bønnerom, hvor de leste mye av bibelen høyt. For min del ble høyepunktene onsdag kveld og lørdag kveld. Onsdag kveld var det veldig mange som valgte å følge Jesus for første gang, og det var stort å få være med på, og å få med med folk til frelse. I tillegg var det helbredelser. Lørdagen valgte de fleste av 1700 ungdommer at de ville følge Jesus uavhengig av hva følelsene sa, men fordi de ønsket å gjøre det, av viljen. Utrolig sterkt å få være med på! Forbønnskøene var lange, og digg å be for folk
I tilelgg var jeg gruppeleder for en skikkelig bra gruppe, og vi hadde det gøy. Takk til dere og!


Nå føler jeg at jeg trenger å komme meg igjen, var bra sliten etterpå. JEg tror likvel det er litt av ulempene med å være i fronten, men med så mange resultater, gir jeg blaffen i det. Stor takk til Gud!

Jeg følte at jeg fikk et bibelvers underveis: Jeg bruker en bibelleseplan som heter Logos, og da gikk den igjennom deler av matteus-evangeliet.
Det stod i Matt 15,32-39:
"Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for de kan bli helt utmattet på veien.» 33 Disiplene sa til ham: «Hvordan skal vi skaffe nok brød her i ødemarken til å mette så mye folk?» 34 Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de, «og noen småfisk.» 35 Da ba han folket sette seg ned på bakken. 36 Så tok han de sju brødene og fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga til folket. 37 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju fulle kurver. 38 De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn. 39 Da han hadde latt folket dra av sted, gikk han i båten og kom over til traktene ved Magadan."

Denne historien er kommet i bakgrunnen for den hvor Jesus metter 5000 mennesker, og fikk igjen 12 kurver. Men det viserseg faktisk at disse kurvene i denne historien, er større enn de forrige.
Og siste del av komentaren var: "Har du sett Guds under før? Han kangjøre det igjen, uansett hvor mange eller få brød du har"

Takk til Gud den allmektige!

21 juni, 2007

Nederland


Hovedstad: Amsterdam
Offisielle språk: Nederlandsk, Frisisk
Areal: 41 526 km2
Befolkning: 16,3 mill
Styreform: Monarki
Valuta: Euro

Religion:
Krisne: 55,93%
Ikke-religiøs/andre: 37,98%
Muslimer: 5,4 %
Hindu: 0,3 %
Buddhist: 0,2%
Jødisk: 0,19%

Utfordringer for bønn:
Veldig liberalt, religion faller, få har kontakt med noe kristent

Ef 3,20-21: "
Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen."


Takk til wikipedia, og Operation World

17 juni, 2007

Sommeren

Imorgen er det siste dag (Avslutning på danielsen), og en epoke er over. Det er godt å bli ferdig med noe (jeg er typen som liker at ting blir ferdig), og det skal bli godt å få nye utfordringer til høsten. samtidig er det utrolig trist å dra fra byen, og alle folka en kjenner. Sånn er desverre livet. Er glad jeg bare flytter 225 km vekk, og ikke mer, sånn at det fremdeles går an å holde kontakten med folk. Og heldigvis er det et par måneder igjen.

Likevel er jeg desverre ferdig med de siste NL før sommerferien, og jeg må si tusen takk til de som var der 10.juni, takk for alle de fine ordene jeg fikk!

I sommer skal jeg en uke til Nederland fra 23.juni-1.juli med NL-gjengen (siste tur), og så skal jeg på OASE som medarbeider. Gleder meg veldig til begge deler. Resten av ferien blir jeg hjemme, og det blir nok mye rydding og klargjøring til flytting før jeg flytter 10.august.

Jeg fikk faktisk hybel i går, så det er godt jeg ble kvitt den byrden. Var ikke helt der jeg håpte på at det skulle være, men jeg har funnet ut at jeg skal stole på de kreftene ovenfra, at Han får finne den hybelen som er best slik han ser det. Jeg slipper ihvertfall (mest sannsynlig) å sove ute, og det er beroligende ;)


Tror jeg vil dele litt om hvorfor jeg kan ta det med ro mht til hybel:
Sal 91:
Den som sitter i Den Høyestes ly
og bor i Den Allmektiges skygge,
2 han sier til Herren: «Min tilflukt og borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Ja, han berger deg fra jegerens snare,
fra pest som legger øde.
4 Han dekker deg med sine fjær,
under hans vinger finner du ly.
Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler,
for pilene som flyr om dagen,
6 for pest som sniker seg fram i mørket,
for sott som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
så skal ikke ulykken nå deg.
8 Du skal bare være vitne til det
og se at de ugudelige får sin lønn.
9 For du sier: «Herren er min tilflukt.»
Den Høyeste har du gjort til din bolig.
10 Du skal ikke rammes av noe vondt,
og ingen plage skal nå ditt telt.
11 For han skal gi sine engler befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene,
så du ikke støter foten mot noen stein.
13 På løve og orm skal du trampe,
ungløve og slange skal du trå under fot.
14 «Jeg berger ham, for han holder seg til meg;
jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg;
jeg er med ham i nød og trengsel,
jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med mange dager
og lar ham se min frelse.»

10 mai, 2007

Heftig

Noen av dere har sikkert hørt at jeg bruker ordet "heftig". Min mening er at det er noe som er utrolig bra, noe som er stilig osv. Her har vi noe heftig:

Jeg blir facinert av og til av gamle bøker. Et ordtak sier at den dumme ikke lærer av sine egne feil, den "normale" lærer av sine egne feil, mens den vise lærer av andres feil. Derfor er det facinerende å se hva andre har erfart. De har ofte en utrolig visdom i seg, og tenkte jeg skulle dele litt fra en bok jeg leser nå:

"For Gud har vært god mot meg, og jeg har nok av alle ting" (1.mos 33,11b)

Det jeg ikke kan forstå, er hvorfor folk vil stemple Gud som ond hele tiden. Jeg forstår ikke hvor de har det fra. Men jeg vil si det samme som Jakob sier i verset over: Gud har vært god mot meg, og jeg har nok av alle ting

Så hvis Gud er god, hvorfor ikke prøve å komme i kontakt med ham? Han er heftig

Jer 29,13: Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.

I bedøk snakker en om merinntekt og merkostnad av en investering. Der er altså de ekstra inntektene og de ekstra kostnadene bedriften blir påført ved å gjennomføre en investering. En investering er lønnsom dersom merinntektene er større enn merkostnadene. Det tør jeg påstå at det er i denne "investeringen"

Hva har du å tape? Hva har du å få?

08 mai, 2007

Facebook

Da kom etternøleren inn, og regget seg igår. Interessant å se hvordan det funket fra innsiden, men det er noen "problemer" med det: Det går veldig mye tid vekk, for jeg finner venner og kjente hele tiden, og blir sittende å se på bilder og alt mulig rart. Tid som jeg egentlig burde brukt på andre ting, men det er likevel kjekt å mimre og greier.

En må ta seg tid. Ta seg tid til det en vil. Og hva vil en bruke tiden på? Det er det som er det store spørsmålet. Akkurat nå vil jeg bruke tiden på å få gjort litt av alt arbeidet som ligger å venter. Arbeid som venter i en stor haug

05 mai, 2007

En heftig dag


Igår burde det egentlig vært flaggdag, men det var ikke det. Likevel var det en bra dag. Det var nemlig siste dag Lars K hadde tentamen. ALDRI MER! Godt å være ferdig med noe ihvertfall! (Eksamen tenker vi ikke på nå...) Siste tentamen var i 3bø, og nå orker jeg ikke å tenke mer på det, etter å ha levert inn 11 tettskrevne sider (+ 10 vedlegg)

Fikk til og med feiret med is og greier...

Skal du ikke spørre hva jeg føler? Fantastisk!


PS: Hvis noen er interessert, er det bilder fra hytteturen med NL her

30 april, 2007

Hyttetour med NL!


I helgen har jeg vært på en ultraheftig hyttetur med NL! (NL er ungdomsarbeidet jeg er med i) Vi dro opp som vi pleier på Hosås (Det er 1 mil fra bulken, som er 1 mil fra voss). Veien er ikke fin, men hytten ligger midt i en skog, og det er skikkelig fredlig der, så godt å komme ut dit.

Vi var 29 stk, og selv om det var mange av de vanlige nl-folka som ikke kunne være med, så ble det en skikkelig bra tur!

Vi begynte med mat, rebus og møte på fredagen, var skikkelig kjekt. Lørdagen var dagen mange så frem til, med rød og blå, og paintball. Vi klarte til og med å fikse sofaer, så det var skikkelig bra.
På kvelden var det et veldig bra vitnemøte, og underholdningskveld, som var heftig.

Dagen etterpå var det frokost, gudstjeneste med panel, stilletid, lunch og rydding

Det mest frustrerende var at kameraet gikk tomt for strøm akkurat i det jeg hadde et perfekt motiv med Knut Amund som spilte lovsanger midt ute i skogen...

Kanskje det ikke høres ut som en bra tur, men hvis du drar med så flotte folk blir det jo skikkelig bra. Kan jo feks nevne chris sin leirsang (Les sang), og mye annen bra humor. Utrolig flott lederteam også!

Det som er litt merkelig, er at det var siste hytteturen med NL for min del, og det er ganske trist. Har vært i ungdomsarbeidet i 7 år, leder i 5 år, så da blir en godt kjent med folk. Hvordan skal jeg klare meg uten den gjengen? Det så utrolig mange heftige folk som jeg bare digger å være med!
Det som er bra, er at det ikke er siste tur med NL. I sommer skal vi på en ukes misjonstur til Nederland, så jeg både gleder meg og gruer meg til turen, siden det er definitivt den siste turen før jeg drar. Håper ihvertfall på å kunne få noen på tenoase ;)

så hvis du ikke har funnet ut hva du skal i sommeren mellom 10.-15. juli, så ta deg en tur på tenoase! Det er ikke bare en sånn typisk leir, det er et utrolig spesielt stevne. OASE startet som en fornyelsesbevegelse innenfor den norske kirke, og oase har ivhertfall klart å fornye kristen-norge, tilbake til bibelen. Det handler om å slippe Gud til, og jeg aner ikke hvor mange som kan takke OASE for at de er kristne idag, jeg kan ihvertfall det. Så sett av de dagene!

Sommeroase er altså sommerstevnet til OASE-bevegelsen. De leier inn mange svære haller i tilknytning til hverandre, og så deler de folk opp etter alder, slik at hvis du får med familien din, så kan du sette foreldrene dine fra deg på voksen-oase, og evt småsøsken på barne og junior-oase, og virkelig kooose deg på tenoase! På hele oase er det vel 5-6000 fok, på tenoase rundt 1000-1500 som er der hele uken.
Mer info: tenoase.no oase.no!

Er du for gammel til å bli med på selve tenoase? Bli med som medarbeider! Det er utrolig kult!

Bildet er hentet fra forrige hyttetur, skal prøve å legge ut noen fra denne senere

17 april, 2007

Morgenmøte i Frikjøken

I går var jeg ganske trøtt, og fikk melding fra Knut Amund ca 22.30 om at det skulle være morgenmøte i Frikirken idag kl 7-8. Tenkte det var legne siden jeg hadde vært der sist, så jeg stile vekkerklokken på det ufyselige tallet 05:30, og la meg til å sovne. Ba om at jeg skulle sovne fort, og det gjorde jeg. Men jeg våknet midt på natten, utrolige 10 min før vekkerklokken, og hadde en behagelig morgen med tid til å spise frokost, før jeg labbet ivei det ene minuttet til busstoppet, og kom etterhvert fram til bestemmelsesstedet: Frikirken.
Hadde gentlig glemt hvor bra et morgenmøte er, selv om det er utrolig tidlig, så var det likvel godt å komme seg avgårde, lovsynge, bli bedt for, be for andre og rett og slett bare være. Det minner meg om hvorfor en ikke bør leve kristnelivet solo, trengte en vitamininnsprøytning nå...

Så takk til Gud og takk til morgenmøtet!

25 mars, 2007

skolen

Halloen!
Føler liksom at jeg må benytte sjansen. Mange sier på bloggen (ihvertfall mitt inntrykk) at det er så grådig mye å gjøre på skolen, så da får jeg benytte sjansen til å gjøre det samme, når jeg faktisk har en prøve å øve til (den andre dette semesteret). Prøven har faktisk et pensum på hele 40 sider ( i bedøk), men likevel så er det et ork å prøve å gjøre det (føles ihvertfall slik). Må dra meg etter hårene, og nå har jeg nesten klart det, helt til jeg fant ut at det var en stund siden jeg hadde skrevet blogg-innlegg. Men nå er det bare 6 sider igjen av pensumet 2.gangen jeg leser, så jeg har vel strengt tatt ingenting å klage over?

15 mars, 2007

Betroelsen

Jeg tar sjansen, håper jeg er så varm i bloggetrøyen a tjeg kan gjøre det.

Har nemlig tenkt å avsløre hva jeg skal gjøre neste år, synes likevel det er litt skummelt. Er så redd for at fordommene kommer med en gang, og at folk tenker at "du er en av DE ja", men tar likevel sjansen. Jeg kommer mest sannsynlig til å søke på Misjonshøgskolen i Stavanger. Ligger desverre ikke så mange bilder derfra på nettet, men den er grønn og hvit (hvis noen lurte). Jeg er så frimodig at jeg tror at studiet kan passe for meg. Når jeg så sier navnet på studiet, er jeg redd for at jeg vil møte enda flere fordommer, men tar sjansen en gang til: teologi.

Hvorfor er jeg så redd for fordommer? Tror nok jeg mest er det fordi jeg har møtt på folk som har tatt teologi, og som jeg personlig ikke synes har vært et godt nok forbilde. Derfor føler jeg litt at jeg må være utrolig god for i det hele tatt å tenke på det, sånn at jeg ikke skuffer folk slik som jeg selv har blitt skuffet. Dessuten får en jo raskt et stempel på at en er hyperkristen, og helt i skyene. Jeg håper likevel at jeg har beina på landjorden, for jeg har egentlig ingenting å frykte, tror jeg. "Er Gud for oss, hvem er da mot oss?"
For hva trenger jeg egentlig å prestere?

25 februar, 2007

Gå i tro...

Av og til er det godt med alt som er ferdig, selv om prosessene også har vært veldig brae. Sånn er det når Gå i tro (Studentkonferanse i Bergen, arrangert av laget) er ferdig. Det har vært en bra konferanse, men det er stamtidig også godt å legge den bak seg, og kunne slappe av igjen, speielt nå når det er ferie, herlig.

Det som var høydepunktet, var talen til Peter Halldorf på lørdagen, en pinsepastor fra Sverige, som tydelig hadde latt skjegget vokse. Temaet var "søk Gud, men spør ikke hvor han bor". Må si at jeg smilte litt av tittelen, men det som kom var bare utrolig bra, og følte det talte rett inn til meg. Var litt deppa, fordi gå i tro-prosjektet stort sett ble et soloprosjekt (som forteller meg hvor viktig det er å inkludere folk), og fordi jeg følte meg veldig angrepet.

Siden talen var så utrolig bra, gjengir jeg noen av notatene mine (Angrer på at jeg ikke tok med mikrofon):

Han snakket om at den eneste måten en kunne lære å følge Jesus, var gjennom andre mennesker, men ingen kan kalle seg en "åndelig veiviser", det finnes bare en, og det er den hellige ånd.
Den som er bebodd av ånden, viser Jesu ansikt og er en åndelig veiviser (Hebr 13,7-8)

Han anbefalte alle å finne en veiviser, en som kan lytte og be med oss (mentor).
Så hvor finne en veiviser?
-Be
-Lete (ikke nødvendigvis i offentligheten, men heller i det skjulte)
- Lete etter en som har gått foran på veien

For kristendommen er ikke en skriftreligion, en kan ikke lære alt ved å lese, en må leve

En åndelig veisviser taler ikke om livet, de taler livet.
Han/hun sier ikke noe nytt, men sier tingene slik at vi hører etter

Så hvordan går en veien for å øke vennskapet med Jesus?
1. Prøv ikke å forstå Gud med tanken, han kan kun forståes med kjærlighet
2. Søk Gud og spør ikke hvor han bor: Gud er her og overalt. Bønn er at VI blir nærværende
3. Praktiser åndelig lesning. Les mindre enn et kap om dagen, helst et avsnitt. Les langsomt, om og om igjen. For bokstaven er en kledning, som skjuler det som er under.
Fornyelse handler ikke om då få noe nytt, men også å trenge dypere inn i det en har


Og jeg følte meg truffet. Skal nå prøve å følge rådene, og lese 1 avsnitt om dagen. Gleder meg...

21 februar, 2007

Gratulerer med dagen Kong Harald!


Vil benytte sjansen til å ønske Norges Konge en fin 70-årsdag. Selv om det er liten sannsynlighet for at han kommer inn her, så er det nå greit å gjøre det!

Så får vi avslutte med et sitat av HM Kong Harald:

"Håpet er at Jesus skal komme igjen og dømme verden"

18 februar, 2007

Verdi?

Snakket med noen folk på skolen en dag. En av de klaget seg litt over at han/hun ikke følte så viktig. Hvis du noensinne har gått på danielsen, så er det veldig mange dyktige idrettsfolk, og veldig mange dyktige musikere. Det er en skole med folk som har masse talenter. Og hvis en ikke kommer i gruppen med dyktige idrettsfolk eller musikere, så var en som regel et skolelys. Og hvis en ikke var et skolelys engang, så mente han/hun som vi snakket med, at da var man ute å kjøre, og ikke noe spesielt. Og denne personen sa at han/hun var i denne gruppen som ikke var noe spesielt. Vi som satt der prøvde å muntre opp personen, og det hjalp til dels, til personen begynte å finne noen som var enda lavere på "rangstigen", som personen kunne fortelle om. Personen som fortalte dette var IHVERTFALL bedre enn den personen som han/hun fortalte om

Så hvorfor må vi, i verdens rikeste land dytte andre ned for å føle oss verdifulle selv? Vil det i lengden føre noe godt med seg? Jeg tror rett og slett at det er idiotisk og unødvendig. Når det er sagt, så tror jeg at alle folk er like verdifulle. Men innerst inne, så virker det som (ihvertfall for min del) at vi har en verdikamp. Det er om å gjøre å være heftig verdifull, og være bedre enn alle andre. En skikkelig unødvendig konkurranseånd, som gjør at det er vanskelig å kunne slappe av med å være fornøyd med den en faktisk er. Og hvorfor gjør vi dette? For at vi skal bli lagt merke til, og bli elsket. Et av behovene for et menenske er å bli elsket. Og jeg tror ikke behovet bare er kjæresteorientert, men at en trenger kjærleik fra andre, i flertall. Og vi vet vel hvem som kan gi oss en sånn kjærlighet, så mye at det flommer over? (Begynner på G, og slutter på UD) Så uansett hvordan du har det, om du føler deg på bånn av rangstigen, så er det ikke hva mennesker ser på (det utenpå), som betyr noe.

Mennesker skifter hele tiden på hva som er verdifullt. Først var det verdifullt å være skikkelig tjukk, for da viste en at en hadde penger til å spise mat. Så var det verdifullt å være skikkelig tynn, helst sånn at magen gikk inn. Er det dette som forteller noe om hvordan du er som person inni deg? Nei, det er det som er inni som er viktigst, og ikke det som er utenfor.
Så la oss følge det da, og se på skjønnheten inni, istedenfor det utenpå!

14 februar, 2007

huff og huff

Det må være et eller annet magisk med det, Når jeg gjør ting som er kjekt, så er det ca 0 problem med å konse seg, og sette seg skikkelig inn i det jeg holder på med. Men med en gang det blir et leksestempel på ting,s å vil ikke hjernen min samarbeide. Det resulterer i at jeg skriver blogginnlegg istedenfor å lese om Oscar Wilde, og skrive bokrapport i engelsken. Det går bare ikke, har prøvd å ta meg sammen i hele dag. Får håpe det går bedre i morgen. Skal egentlig inn neste uke, men jeg synes at alt som er ferdig, er fantastisk. Men jeg er vel kanskje litt ut av trening når det gjelder konsing, for det er som regel ingen lekser, hverken mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag eller søndag. Noen som har et godt tips for å bare dra seg etter hårene, og få dette ferdig?

PS: Gratulerer med dagen til de som tenker på den :P Vi så en video idag om valentinsdagen, (på skolen faktisk), for en fyr gjorde narr av dagen, og synes det var en skikkelig klisje. Han avsluttet med å råde alle single folk til å kjøpe en boks med sjokolade til seg selv, men det har jeg glemt...

08 februar, 2007

Personer er interessante

Så var tiden gått og gått igjen. Utrolig hvor fort vi beveger oss, egentlig. Før jeg får sukk for meg, er jeg ferdig på danielsen. Gleder meg egentlig en del til det, for nå vil jeg bare bli ferdig. Men samtidig blir det rart.

Var kjempegøy på impuls for de som ikke var der, men mye stress, likevel ver ddet. Folket i kirken satte ihvertfall pris på turen. Selv var et høydepunkt lederseminaret til Martin Cave (Pastor i IMI). Han snakket om folk i bibelen. Som bringer meg inn på det jeg egentlig hadde tenkt å skriver lit tom. Akkurat ferdig med en bok som heter "Elias" av Charles Swindoll. Overraskende nok handler den om personen Elias i Bibelen, og det er utrolig interessant å se litt nærmere på de folkene faktisk, for de har levd livet, og har mange av de samme erfaringene. Som exelby begynte historietimene med, så er det viktig å se til fortiden, og se hvilke feil de gjorde, for å unngå å havne i de samme i fremtiden. "Den vise lærer av andres feil, den "normale" lærer av sine egne feil, og dåren lærer ikke av noen" har jeg hørt.
Så hva var egentlig spesielt i livet til Elias, Maria, Daniel og de andre folkene i Bibelen? Før jeg svarer på det, får jeg komme med enda en digresjon: Det finnes mange forskjellige folk i Bibelen. Mange av dem er litt til skrekk og advarsel, noen av dem er et eksempel til etterfølgelse.

Tilbake til Elias: Det er interessant å se hvor ærlig Bibelen fremstiller livene, egentlig. Den tør å vise både de svake sidene og de sterke sidene. Elias var en profet i Gt, som fikk beskjed om å gå til kongen, og si at kongen måtte stoppe med avgudsdyrkelsen. Rett etterpå sender Gud ham til en dal, Krit-dalen, der han drikker av bekken som går igjennom dalen, og får mat av ravnene. Plutselig stopper vannet, pga tøren som kommer over Israel. Og hva skjer? Han lever igjennom en tøff periode i livet, og jeg føler meg skikkelig igjen. Lievet går ikke alltid på skinner, men jeg tror at det er i motbakker det går oppover, og jeg tror det er der en kan lære mye. Så ikke vær redd for "krit-dalen". Det er nødvendigvis ikke kortsiktig lykke som er den beste langsiktig. JEg vil ikke bli en grunn person som kun tenker på dagens nytelser, og som ikke kan tenke på andre. Derfor er det interessant å se på hvordan Elias og ade andre levde livet. Eller hva?

Så hva kan en lære av Elias møte i Krit-dalen? Det er interessant å se hvem han vendte seg til når det gik gale, Gud. Det høres sikkert ut som en klisje, men det får så være. Det viktigste er at det er sant. OG jeg tror at hvis en tør å leve slik Gud vil, vil livet bli langt i fra tombola og kjedelig. Og jeg har planer om å prøve

22 januar, 2007

den lengste avstanden i hele universet

Hva er faktisk den lengste avstanden i hele universet? Kan det være avstanden fra den ene siden av melkeveien til den andre? eller tenker jeg på en annen avstand?

Jeg var på kurs i sommer, og der lærte jeg at den lengste avstanden ikke er avstanden mellom solen og stjernene (eller mellom bergen og stavanger, nå når det nærmer seg impuls), men mellom hjernen og hjertet. Tenk litt på det: Hvor lang tid tar det fra du hører noe, til det på en måte går inn? Hvis noen uttrykker hvor glade de er i deg, så vet du det i hodet, men klarer det å gå ned til hjertet? På samme måte føler jeg det ofte med Gud. JEg vet (i hodet) at han elsker meg noe så utrolig mye, men så er utfordringne å få det ned i hjartet (eller blodpumpen for de som foretrekker det)

16 januar, 2007

Lettere sagt enn gjort

Nå for tiden leser jeg ett kap om dagen i bibelen, veldig interesant det. Har lest ferdig paulus sine brev + lukas, og lurte på hvilken bok jeg skulle velge idag.Jeg er en gjøre-type, litt utlåmodig av meg, og etter å ha hatt en lang bok, ville jeg ha en kort bok. Valget falt på Jakob. Det har seg også sånn at siste uken har den høyre hånden blitt verre, og den er ikke helt god idag. Men tilbake til Jakob: Den begynner ganske greit meden hilsen, men action kommer allerede i 2.setning, og det traff:

Jak 1,2-3: "Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. "

Det er et eller annet med bibelen, plutselig setter den pekepinn på et eller annet. Og jeg tror at hvis en går igjennom prøvelser (for min del idag å ha vondt i armen), så kan en velge mellom enten å bli sur, og frustrert, og ikke noe grei å ha med å gjøre (skal tilstå at "det hender" at det er sånn for meg), eller å prøve å snu det beste ut av det. Dette er liksom så grådig grådig greit å si, men vanskeligere å gjøre noe med det. Så her har ihvertfall jeg fått dagens utfordring

PS: Hva er den lengste avstanden i hele universet?

10 januar, 2007

Invitere på fest, med stillheten som gjest

Jeg hørte på radioen (for en gangs skyld) her en dag. Da kom det en sang som avlsutet refrenget med "Invitere på fest, med stillheten som gjest". Synes det faktisk var litt interessant, fordi stillhet blir normalt sett ned på. "Har ikke du nok venner kanskje?". Og så skal fyren ha fest, med stillheten som gjest? JEg tror det kan være en fest å være stille av og til, og absolutt nødvendig. Men det er så utrolig vanskelig å klare det, rett og slett for verden forventer så utrolig mye av oss egentlig. Slår et slag for stillheten, for å lade batteriene. For min del så tenker jeg hele tiden på "hva skal jeg gjøre da?" Jeg er av den typen som helst skal ha noe å gjøre på hele tiden. Idag tok jeg meg faktisk tid til å være stille, og lese en god bok. Eller bare legge seg ned et sted, og la tankene flyte i hytt og pine? Eller be? Eller bare være? (det synes jeg er utroolig vanskelig, men prøver å trene meg på det)

Skal du invitere på fest med stillheten som gjest?

06 januar, 2007

Uenig?

Jeg har brukt en god del tid på diskusjonsforum etterhvert, og får ofte reaksjoner på det jeg skriver. Nå skriver jeg en blogg, så da er det jeg som bestemmer, (hehe). neida. Det er fullt mulig, for ikke å si sunt, å være uenig med meg (innimellom). For folk som er kristne, er det viktig at de sjekker det som står i bibelen , og ser om de tjeg faktisk sier faktisk er rett. Sier jeg imot bibelen, er det jeg sier vrøvl, og ingen vits i å bruke tid på. Er du ikke kristen? knallbra du er her. Er du uenig/spm osv? Digg hvis du spør! Du får tak i meg på kommentargreiene her på bloggen, eller på diskusjonssiden til nl-siden ellerpå spørrehjørnet på nl-siden der du kan spørre om ting anonymt

Justin Timberlake gikk på kino med moren sin!
Igår tok jeg bussen hjem som vanlig. For de som ikke er vant med sånne hi-tech ting som vi har i Bergen, så er det sånne skjermer på hver buss, med reklame og nyheter. I går kom den linjen frem, og jeg sukkert. Hvorfor i all verden skal jeg vite hvem han går på kino med eller hvem han er sammen med? Jeg føler det rett og slett blir tomt, at det vitner om at verden ikke har noe interessant å gjøre på, så derfor må den begynne med sladder, eller? Hvorfor må vi absolutt vite hva superstjenerne gjør?

Jeg er veldig for å skape en motkultur til verden, for jeg tror ikke at alt det som skjer i verden faktisk er sunt, eller hva? Nå blir jeg sikkert stemplet som hjernevasket og alt det der greiene der, men hva gir verden oss egentlig idag?
Derfor har jeg begynt å leite etter mening utenfor det verden sier. (Bare for å fjerne myten: Penger jgør deg ikke lykkelig, kan skrive mer om det senere). Og gjett: Det er faktisk en som er enig med meg, og det er Jesus. Han snakket om å leve i verden, men ikke av verden. Hva mener han med det? Vi lever jo alle i verden. Det handler om at iv ikke må lage en så stor distanse at vi opphøyer oss over andre medmennesker, og ikke kan være med andre medmennesker. Men vi må heller ikke være så ille, at vi ikke sier til folk hva som faktisk gir mening, fordi vi skal tilfredsstille våre medmennesker. For når begynte vi å selv vite hva som er best for oss? En 5-åring kan ønske seg en kniv til bursdagen, men er det nødvendigvis positivt at han får det?

En venn av meg sier at en kun er på veien, når en er mellom to grøfter. Klarer vi å holde oss på veien, i verden, men ikke av verden?

04 januar, 2007

velcome home!

Eller, det blir vel ikke hjem for folk, men det blir ihvertfall et fristed på nettet. (Godt nytt år forresten) Tenkte jeg skulle være så frimodig å starte en blogg, selv om det samtidig er litt "skummelt", men vi får se hvordan dette ender.

Sikkert ikke alle her som kjenner meg, men jeg er altså 19 (FREMDELES!!!, tror jeg blir gammal når jeg snur det over til 20 i sommer, men det er nå så). Nå går jeg 4-årig på danielsen, betyr at jeg har 12 timer i uken (dvs fri mandag, og FÅ timer resten av uken ;)) Dermed har jeg tid til å finne på mye rart. Nå går mye av tiden til ungdomsarbeidet i Bergen Frikirke, litt til programmering, litt til lekser, og litt til forskjellige diskusjoner på nettet. Og mye annet rart også, som venner osv. Tiden forsvinner utrolig fort faktisk. Noen som har peiling på hvor den blir av? Det har ikke jeg...

Hva kommer på bloggen? Aner ikke. Det forrige forsøket på blogg gikk ikke så bra, men står nå litt der likevel

Kan først begynne med en oppfordring/idè: i høst begynte jeg med noe nytt: Jeg laget meg mål for høsten, for hva jeg ønsket at skulel skje. Noen av dem var feks å lese mer i bibelen, eller å gå mer på sannheten (guds ord/løfter,og tørre å si at jeg er en kristen). så ba jeg for at målene skulle skje hver kveld, og noen av dem skjedde, som feks å lese mer i Bibelen og å gå på sannheten (Legger ikke ut alle målene, for noen er personlige). Etter jeg hørte Roald Kvam på stevnet pitstop i september (IFJOR), så begynte jeg å lese efeserne, som han talte ut ifra, og etterhvert ballet det på seg. Nå leser jeg et kapittel hver dag, uansett hvordan dagen er, og om kapittelet må leses kl 3 om natten, og det funker faktisk, for nå er jeg innstilt på det. Hvorfor gjøre det egentlig? Det er faktisk utrolig greit å vite mer om det en tror på, og jeg har fått mange aha-opplevelser (forrige gang jeg leste hele bibelen, leste jeg 3 kap om dagen, og rakk ikke å komme skikkelig inni de), men samtidig mange advarsler med hvordan tingene ikke bør være.
Hvorfor bry seg om det som står i Bibelen? Vet ikke om du som leser er kristen eller ikke, men jeg anser den som livets bruksanvisning, og den kommer med mange råd om hvordan en bør leve.
Klarer du ikke et kapittel om dagen? Les 1 vers. Poenget er å få det inn som en vane.
Kommer med mer av hva jeg tenker om det som står der senere
Skal vi slå et slag for bibelen midt imellom andre nyttårsforsett?
Anbefaler deg også å lage en liste over nyttårsforsett, og ikke bare prøve å holde de, men å BE om å klare å holde de

Da setter vi over til studio