For godt til å være sant?

Jeg har gått og undret meg over noe de siste par månedene (Det er et sånt flott gammelt som betyr noe ala å tenke, men bli facinert av tankene).

Nå leser jeg kirkehistorie på skolen, og da kommer virkelig tanken til overflaten. (for deg som ikke jubler hver gang du hører ordet "kirkehistorie", så kommer det et godt poeng ;))
Visste du at etter Jesu tid hadde både grekere og jøder problemer med evangeliet om Jesus (se feks 1.kor 1). Grekerne kunne absolutt ikke tålerere at en Gud som var så opphøyd og så hellig kunne komme ned på jorden, og lide og dø. Derfor laget de en teori om at Jesus ikke var fullt ut menneske (doketisme, gnostisisme), og (i noen versjoner) at rett før Han led, ble han byttet ut med en annen person som døde på korset. Mange av jødene derimot synes det var helt uaktualet at Jesus var Gud, som var så hellig. Dermed tenkte en del at Han måtte være en stor profet, men det var en umulighet at Gud faktisk kunne være så nærværende på jorden. (adoptianisme)

Som kirkehistorieboken understreker, så er det lett for oss som vet hva som skjer, å dømme det som skjedde da. Men for min del facinerer det meg, fordi jeg synes det er utrolig tøft at Gud gjorde noe som absolutt var så utrolig mye mer enn menneskene forventet. Og som et resultat måtte de da forenkle det Gud gjorde, for at ingen skulle bli støtt av det. Kirken holdt fremdeles på at Jesus faktisk var sann Gud og sant menneske, og det er utrolig bra for ettertiden!

Idag så jeg filmen "Passion" (har sett den før) med noen venner, og det samme skjer her også. Jesus som så fint kunne valgt en enkel og billig løsning, drar det helt ut, så mye mer enn det vi forventer at Gud gjør, for å redde oss og henge med oss

På Ten-OASE i sommer var temaet "Jeg er fordi Han er". Jeg kjente at jeg fikk lov til å dykke enda dypere i dette, fordi vi aksepterer så fort at vi feks må være med å bidra, eller være med å gjøre en tjeneste for Gud. Og for min del hadde det ikke gått helt opp for meg da hvor mye Gud faktisk elsker oss

En digresjon: Ordet "elske", og "Gud elsker oss" er faktisk utrolig kraftig, men det har blitt en klisje. Vi har sagt det så mange ganger at vi kanskje sliter med å skjønne hvor stort det faktisk er.
-Det er ikke snakk om at Gud bevarer oss fordi vi Han har dårlig samvittighet
-Det er ikke snakk om at Gud bevarer oss fordi vi Han trenger tjenere
-Det er ikke snakk om at Gud bevarer oss fordi Han har få venner, og trenger å behandle noen godt
-Det er snakk om at Gud bevarer oss fordi Han elsker oss, og ønsker alt godt for oss, og heier på oss, og bryr seg om oss, og ler med oss, og gråter med oss, og ønsker å leve livet sammen med oss

Den lengste avstanden i hele universet er avstanden fra hodet til hjertet (fra vi vet ting, til vi forstår det med hjertet).
Og dette har jeg lyst til å se mer av denne høsten som kommer! Jeg har lyst til å forstå mer av hvor stor dette faktisk er. Og ikke bare skjønne det med hodet, men skjønne det med hjertet!

For det Gud har gjort er langt forbi enhver forventning, vi bare skjønner det ikke ;)

Back in business

Da var jeg tilbake i godbyen Stavanger, og klar for et nytt høstsemester. Veldig spent på å se hva det bringer, kommer til å skrive litt mer om det senere.



Til ære for mine lesere, tenkte jeg at jeg skulle poste et bilde av et skilt
For dere som er lokalkjent, står dette skiltet der du kjører inn fra Randaberg sentrum, og ut på hovedveien E39 mellom Rennesøy (retning Bergen) og Stavanger.

Det står riktignok i Stavanger kommune, men jeg tror nok at siddisene har misforstått likevel:
Sentrum er andre veien!

Hvis du tok an: La meg få en karakter på hvor godt vitsen slo an ;)
Hvis du ikke tok an: skriv en kommentar og be om forklaring ;)

For deg som absolutt ikke tok det: Det bør taes med en viss porsjon humor ;)

Ellers har jeg fått beskjed av noen om at jeg bør bli mindre patriotisk, så vi får se om jeg klarer å leve et nytt og bedre liv!

Ha en flott dag!