Sitter på lesesalen nå med en merkelig ærefrykt. Tror det er fordi jeg holder på å lese og oversette en av de heftigste tekstene i det gamle testamentet: Jesaja 6:
I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. 2 Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. 3 De ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
All jorden er full av hans herlighet.»
4 Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk.
Tenk å vært flue på veggen der! Det må ha vært litt av et syn! Jeg tenker bare "hellig hellig hellig". Gud er stor! Og jeg har aldri vært med på et så kraftig lydanlegg forårsake at dører og bolter rister, her er det krefter i sving!
31 oktober, 2008
20 oktober, 2008
Noen ting går den rette veien!
Da var det tid for ny bloggpost. Tenkte jeg først skulle dele del II av forrige post, nemlig dagen derpå (fredag), hvor jeg fikk oppleve å bety noe for 2 stk, og fikk beskjeden om at jeg hadde med meg noe som forandret noe, og det gav meg en stor takknemlighet til Gud om at han velger å bruke meg, selv med manglende frimodighet.
Så det går den rette veien!
Noe annet som går den rette veien, opplevde jeg på kollokviegruppen idag. Ole Severin (også kjent som Hans Nielsen Hauge) begynte å synge brannsanger helt frivillig! Og det var ikke bare å synge sangen en gang. Han sang den flere ganger! Det går absolutt den rette veien, og jeg tror jeg føyer til sitatet (fra gudstjenesten igår) med tommel opp: "Kjør på"! ;)
Noe som ikke går så bra, var middagen idag. Skulle lage lasagne, og på en eller annen merkelig måte kom det litt mer vann enn planlagt. Hvordan det gikk, får du heller spørre meg om!
Så det går den rette veien!
Noe annet som går den rette veien, opplevde jeg på kollokviegruppen idag. Ole Severin (også kjent som Hans Nielsen Hauge) begynte å synge brannsanger helt frivillig! Og det var ikke bare å synge sangen en gang. Han sang den flere ganger! Det går absolutt den rette veien, og jeg tror jeg føyer til sitatet (fra gudstjenesten igår) med tommel opp: "Kjør på"! ;)
Noe som ikke går så bra, var middagen idag. Skulle lage lasagne, og på en eller annen merkelig måte kom det litt mer vann enn planlagt. Hvordan det gikk, får du heller spørre meg om!
16 oktober, 2008
Utfordrende
Jeg har fått noen hint om at jeg burde skrive en ny post, og akkurat det har jeg tenkt å gjøre nå. Det er ikke det mest utfordrende å skrive blogg, det som utfordrer meg kommer senere. Først kan jeg vel si at livet i Stavanger på 2.året begynner å bli rutine, og det er egentlig veldig herlig, for da vet jeg ca hvor mye tid jeg bør bruke på skole(for vi blir ikke ferdig med det vi burde gjøre i hebraisken uansett hvor mye vi jobber), og hvor mye tid jeg kan bruke på andre ting. Det er egentlig utrolig kjekt å ha oversikten igjen, og da får jeg med en gang mer overskudd, så det er kjekt!
Idag har jeg tatt turen opp til Bergen, og det er alltid godt å komme hjem, og nyte utsikten ut over fjellene. Det jeg skal fortelle nå, skjedde på turen oppover. Har nemlig bedt lenge om å høre Guds stemme, og høre hva han har å si til meg. Merker også for tiden at jeg får et større hjerte for ungdommene i Stavanger. Tenker feks på butikken, og andre steder jeg ser ungdommer at det hadde vært utrolig kjekt å fått dem med på puls. Ikke fordi det er noe kult i seg selv, men fordi jeg tror Jesus noe som er evig, og som jeg tror alle trenger.
Og det som skjer når jeg ser disse ungdommene, er at jeg automatisk begynner å be, og spørre Gud hvordan vi kan nå disse med evangeliet. Det var det som skjedde mens jeg ventet på ferjen. Det er liksom helt greit å overlevere dette til Gud, men når Han da kaster det tilbake til meg, og utfordrer meg på å ta kontakt med dem, blir det med en gang mye mye mye mye verre. Og hva gjør jeg da? Dette utfordrer meg. Da jeg så kom på ferjen, satte jeg meg ved siden av en stor ungdomsgjeng, og klarte å starte en prat med dem, men samtalen stoppet etter et par setninger, før de begynte å prate med seg selv igjen. Likevel var jeg fornøyd, for jeg hadde klart å starte en prat med totalt ukjente folk, selv om den ikke varte så lenge. Da jeg skulle videre, satte jeg på en tale som jeg ikke trodde jeg hadde hørt før, som handlet om å høre Guds stemme. Og da sitter jeg igjen med: Ønsker jeg virkelig å høre Guds stemme, og bli utfordret til å gjøre utfordrende ting, og snakke med utfordrende mennesker?
Konklusjonen på tanken min var at det ønsket jeg, for jeg tror det kan skje veldig mye spennende hvis jeg tør å gjøre det. Og så er jeg glad for at jeg er i en læringsprosess hvor jeg kan få ta et skritt av gangen.
Merket også at det var utrolig herlig å la tankene svirre på vei oppover, blir fort veldig hektisk i Stavanger. Godt å kunne være litt alene, og samle energi og tenke!
Så jeg gleder meg til fortsettelsen, selv om den mest sannsynlig blir tøff. Men ingen bloggpost uten en ny utfordring: Tør du å lytte fra Gud, selv om det blir utfordrende?
Nyt helgen!
Idag har jeg tatt turen opp til Bergen, og det er alltid godt å komme hjem, og nyte utsikten ut over fjellene. Det jeg skal fortelle nå, skjedde på turen oppover. Har nemlig bedt lenge om å høre Guds stemme, og høre hva han har å si til meg. Merker også for tiden at jeg får et større hjerte for ungdommene i Stavanger. Tenker feks på butikken, og andre steder jeg ser ungdommer at det hadde vært utrolig kjekt å fått dem med på puls. Ikke fordi det er noe kult i seg selv, men fordi jeg tror Jesus noe som er evig, og som jeg tror alle trenger.
Og det som skjer når jeg ser disse ungdommene, er at jeg automatisk begynner å be, og spørre Gud hvordan vi kan nå disse med evangeliet. Det var det som skjedde mens jeg ventet på ferjen. Det er liksom helt greit å overlevere dette til Gud, men når Han da kaster det tilbake til meg, og utfordrer meg på å ta kontakt med dem, blir det med en gang mye mye mye mye verre. Og hva gjør jeg da? Dette utfordrer meg. Da jeg så kom på ferjen, satte jeg meg ved siden av en stor ungdomsgjeng, og klarte å starte en prat med dem, men samtalen stoppet etter et par setninger, før de begynte å prate med seg selv igjen. Likevel var jeg fornøyd, for jeg hadde klart å starte en prat med totalt ukjente folk, selv om den ikke varte så lenge. Da jeg skulle videre, satte jeg på en tale som jeg ikke trodde jeg hadde hørt før, som handlet om å høre Guds stemme. Og da sitter jeg igjen med: Ønsker jeg virkelig å høre Guds stemme, og bli utfordret til å gjøre utfordrende ting, og snakke med utfordrende mennesker?
Konklusjonen på tanken min var at det ønsket jeg, for jeg tror det kan skje veldig mye spennende hvis jeg tør å gjøre det. Og så er jeg glad for at jeg er i en læringsprosess hvor jeg kan få ta et skritt av gangen.
Merket også at det var utrolig herlig å la tankene svirre på vei oppover, blir fort veldig hektisk i Stavanger. Godt å kunne være litt alene, og samle energi og tenke!
Så jeg gleder meg til fortsettelsen, selv om den mest sannsynlig blir tøff. Men ingen bloggpost uten en ny utfordring: Tør du å lytte fra Gud, selv om det blir utfordrende?
Nyt helgen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
