Den bortkomne sønn vender hjem

Da var det tid for en ny bokanmeldelse, og denne gangen står Henri Nouwen sin bok "Den bortkomne sønn vender hjem"(1992) for tur. Dette er en bok jeg har gledet meg lenge til å lese, for jeg har hørt mye bra om den. Et annet høydepunkt var at den kun er på 143 sider, så det tar ikke all verden med tid for å lese den.


Henri Nouwen er en katolsk prest, og tidligere professor i teologi ved Harvard i USA, og flyttet så inn i et bofellesskap innen L'Archebevegelsen sammen med psykisk utviklingshemmede, hvor han arbeidet som prest. Det i seg selv er ganske spesielt. Jeg er imponert over at han skriver så godt for å være en teologiprofessor ;) Samtidig er lignelsen om den bortkomne sønn en av de mest spennende i Bibelen, så da var vi igang.

Siterer lignelsen fra Luk 15,11-32:
Jesus sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til ham: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»
20 Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.» 22 Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans. 26 Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. 27 «Din bror er kommet hjem,» svarte han, «og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham frisk hjem igjen.» 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skjøger, da slakter du gjøkalven for ham!» 31 Faren sa til ham: «Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.»

Det er altså denne Nouwen tar utgangspunkt i, og deler den opp i 3: Den bortkomne sønnen, den hjemmeværende sønnen, og faren.
I tillegg tar han utgangspunkt i bildet "Den fortapte sønns gjenkomst" av Rembrandt, og forteller også mye om Rembrandt sin vinkling når han malt dette maleriet på flere meter i høyde og bredde.


Den bortkomne sønnen
Den bortkomne sønn sier egentlig at han ønsker at faren skulle vært død, siden han ønsker arven. Etter faren h ar gjrot det uhørte å gi ham den, skaper han store problemer for faren ved at han selger det han eier, og reiser vekk. (Sønnene/barna var datidens pensjonsfond og sikring) Han følger dermed ingen av forpliktelsene han burde, og kunne risikere at faren døde.
Og det er her Nouwen gjør noe som jeg ikke har sett andre teologiprofessorer gjøre, og det er at han personliggjør det, og snakker om at han finner deler av den yngste sønn i seg selv, og hvordan hans reise har vært.
Han sier at det at sønnen reiser hjemmefra, og det at vi reiser hjemmefra er å fornekte at vi tilhører Gud, og at at han har skapt oss akkurat sånn som vi er.
Dette betyr at vi fort søker anerkjennelse hos andre mennesker. Vi går fort rundt og spør folk: "elsker du meg?". Vi blir da fort slaver for hva verden sier, og får ikke være den som vi er skapt til å være. Verden er jo kun interessert i folk som ser vakre ut, eller har god utdannelse, eller er eksperter i noe. Vi hører ikke lengre den lave stemmen fra Gud som sier at Han elsker oss, uansett hva vi gjør.
så begynner sønnen å vende hjem, og forbereder seg på en unnskyldning til sin far, sønnen som sa at faren burde dø. Dene unnskyldningen lager han, selv om han har identitet som sønn. Likevel, på tross av alt sønnen har gjort, tar ikke faren seg tid til å høre unnskyldningen engang, men tar ham imot med glede, og lager en fest for ham.

Den hjemmeværende sønnen
Han er det kanskje vanskeligst å bli klok på, fordi han er hjemme hele tiden, og det ser ut som alt er i orden på overflaten. Likevel er det lett å se at han ikke er fri, og ikke nyter friheten til sin far, slik meningen er. Han er derimot bitter, og sint på broren som kommer hjem, fordi broren blir så godt mottatt, selv om han har gjort så mye kjipt. For den eldste sønnen er det derimot en åpen slutt. Velger han å ta imot det faren tilbyr ham, eller ønsker han å forbli bitter på den yngste sønnen? Jesus fortalte denne lignelsen til de religiøse på hans tid som gjorde alt rett, og det er tydelig å se at de er den eldste sønnen i denne historien, i tillegg til andre som er pliktoppfyllende og gjør ting rett. Samtidig er det vanskeligst å vende bort fra å være den bortkomne sønnen, fordi det som er galt er ikke så tydelig, og krever bevisste valg.

Faren
Faren tar imot begge sønnene uavhengig av all den driten de har gjort. Faren er også et bilde på Gud som tar oss imot, og Nouwen skriver videre om hvordan Guds hjerte er for oss, som er hans barn, selv om vi ofte er redd for at Gud skal avvise oss. Så istedenfor avvisning, dekker både faren og Gud opp til en stor fest, som han inviterer oss til.
Nouwen avslutter så med å si at vårt kall er å komme til faren, og deretter bli som faren: En som tar imot, og som klarer å tilgi uavhengig av hva folk har gjort. En som klarer å elske andre for den de er, uten å være bitter på dem, eller sinte.

Jeg omtaler kun bøker som har gjort noe med meg, og derfor bærer anmeldelsen preg av dette, så er du advart ;)
Nouwen forteller at han kjenner seg igjen i alle disse, og det gjør sannelig jeg også. Jeg kjenner at jeg er den bortkomne sønn, som gjerne ofte drar fra det Gud sier om meg, ut i verden, og trenger å komme tilbake og se at det jeg egentlig søker etter, det finner jeg hos Gud, og ikke hos andre
Jeg kjenner at jeg er den hjemmeværende sønn, som har fort gjort for å sammenligne meg med andre, og forvente at Gud skal handle annerledes enn det han gjør, og sliter med å skjønne at jeg er mer enn bare en tjener i Guds hus, men jeg er en sønn og en arving.
Jeg kjenner så at jeg utfordres til å bli enda mer lik Gud, og bli som faren som kan møte folk, og tilgi dem for det de gjør, fordi Gud elsker dem, og fordi Gud elsker meg, og fordi Gud har alle som favorittbarn.

Jeg er klar over at jeg egentlig gjør et rov mot boken nå, siden denne anmeldelsen ikke klarer å yte boken rettferdighet, siden den er så bra! Det er så godt å være i prosessen, og skjønne mer og mer av at Gud faktisk elsker meg for den jeg er, og at jeg ikke trenger å søke til andre om anerkjennelse. Jeg fatter samtidig ikke hvordan Gud kan være så utrolig god som Han er, og kunne ha så utrolig mye nåde som han faktisk har! Han tilgir og tilgir og tilgir, og er rett og slett fantastisk å kjenne!
Herved er anbefalingen gitt!

La deg bli elsket av Gud, og gjerne les boken!