Verdi?

Snakket med noen folk på skolen en dag. En av de klaget seg litt over at han/hun ikke følte så viktig. Hvis du noensinne har gått på danielsen, så er det veldig mange dyktige idrettsfolk, og veldig mange dyktige musikere. Det er en skole med folk som har masse talenter. Og hvis en ikke kommer i gruppen med dyktige idrettsfolk eller musikere, så var en som regel et skolelys. Og hvis en ikke var et skolelys engang, så mente han/hun som vi snakket med, at da var man ute å kjøre, og ikke noe spesielt. Og denne personen sa at han/hun var i denne gruppen som ikke var noe spesielt. Vi som satt der prøvde å muntre opp personen, og det hjalp til dels, til personen begynte å finne noen som var enda lavere på "rangstigen", som personen kunne fortelle om. Personen som fortalte dette var IHVERTFALL bedre enn den personen som han/hun fortalte om

Så hvorfor må vi, i verdens rikeste land dytte andre ned for å føle oss verdifulle selv? Vil det i lengden føre noe godt med seg? Jeg tror rett og slett at det er idiotisk og unødvendig. Når det er sagt, så tror jeg at alle folk er like verdifulle. Men innerst inne, så virker det som (ihvertfall for min del) at vi har en verdikamp. Det er om å gjøre å være heftig verdifull, og være bedre enn alle andre. En skikkelig unødvendig konkurranseånd, som gjør at det er vanskelig å kunne slappe av med å være fornøyd med den en faktisk er. Og hvorfor gjør vi dette? For at vi skal bli lagt merke til, og bli elsket. Et av behovene for et menenske er å bli elsket. Og jeg tror ikke behovet bare er kjæresteorientert, men at en trenger kjærleik fra andre, i flertall. Og vi vet vel hvem som kan gi oss en sånn kjærlighet, så mye at det flommer over? (Begynner på G, og slutter på UD) Så uansett hvordan du har det, om du føler deg på bånn av rangstigen, så er det ikke hva mennesker ser på (det utenpå), som betyr noe.

Mennesker skifter hele tiden på hva som er verdifullt. Først var det verdifullt å være skikkelig tjukk, for da viste en at en hadde penger til å spise mat. Så var det verdifullt å være skikkelig tynn, helst sånn at magen gikk inn. Er det dette som forteller noe om hvordan du er som person inni deg? Nei, det er det som er inni som er viktigst, og ikke det som er utenfor.
Så la oss følge det da, og se på skjønnheten inni, istedenfor det utenpå!