30 juni, 2008

I don't know what to say

Jeg vet ikke helt hva(hvordan) jeg skal si etter det jeg opplevde i England denne uken sammen med NL. Vi dro på teamtur til en liten landsby i England med 3000 innbyggere.

Jeg hadde egentlig forventet litt av det samme som skjedde i Nederland, der vi fikk snakket om Jesus og vist de lokale at det går an å være en ungdom, være kristen, og samtidig ha det gøy.
Det som skjedde var at vi dro inn til fotballplassen/skateparken/basketballbanen utenfor rådhuset der 5-10 ungdomer vanligvis pleide å henge. Jeg merket at det var et tøft miljø, strengt hierkaisk. Ifølge noen på teamet gikk det nok i sterkere narkotiske midler mens vi var der. Ungdommene likte ikke politiet for å si ting litt fint. De var nok heller ikke svigermors drøm. De fleste av de hadde så og si aldri hørt om Jesus, eller sett en kirke fra innsiden. Jeg snakket med noen andre lokale lørdag kveld (etter konserten), som sa at vi absolutt ikke måtte finne på å i det hele tatt snakke med de vi hadde snakket med, og noen av de som faktisk hadde tatt imot Jesus

Den effekten Gud og 24 heftige ungdommer fra Bergen hadde på disse ungdommene i denne uken, er helt ubeskrivelig. Vi bare hang der med de, spilte fotball, volleyball, basketball, noen skatet og noen av oss bare preiket med folka. Plutselig var det ikke 5-10 folk som kom hver dag, men over 30!

Vi inviterte de på en konsert på fredag, der NL-bandet spilte noe så helt sinnsykt bra (Selv om vi var skeptisk pga utstyr osv), og ungdomspastoren vår holdt apell.

I løpet av uken ble 4 frelst (som vi vet om), og mange ble virkelig påvirket. I den menigheten vi var i, var det ingen mellom 10 og 35, og det er det nå! De skal starte ungdomsarbeid til uken, og det kommer til å bli utrolig spennende å høre hvordan det går videre.

Jeg merker det gjør meg utrolig ydmyk på flere ting:
1. Det er utrolig at Gud kan gjøre ting som vi ikke engang drømmer om
2. Vi alene ville aldri klart noe sånt i det hele tatt
3. Det gjør meg utrolig ydmyk på at selv om vi er skapt forskjellige, så er alle like mye verd, og alle kan gjøre en jobb på sin måte som vil få evige konsekvenser for det som skjer i himmelen!
4. Gud ser forbi alle menneskelige hindringer og fordommer vi har, og møter folk sånn som han vil, når han vil, hvordan han vil

Legger med teksten på "Love enough" av Hillsong, som jeg har sunget inni meg en del av turen, som for min del har blitt sangen for denne turen. OG det som har vært så sykt er at det ikke bare har vært ord, men det har vært ord som har blitt levende. Det gjør meg enda mer ydmyk at Gud har latt oss få være redskapene til å nå denne landsbyen:

Your love’s enough to see the broken hearts
Gain a brand new start with a brand new heart
As the faithful hope in things unseen
You’re enough to see all the things they dream
Come to life

We’re living in the Saviour today
And this day is what we have now
In this moment we have chosen to praise
And it’s changing how we live now

Your love it broke my fall
It’s more than enough and I need it
‘Cause I’ve never known better
And I’ll never know better

This love will see me soar
It’s more than enough and I need it
‘Cause I’ve never known better
And I’ll never know better

Your love’s enough to see the humbled man
Find the cause of Christ
With his outstretched hands
As the cripple grabs his mat to walk
You’re enough to save him from the pain he bore

My Saviour
You’ll never let me go
My life is now secure

My Saviour
You’ll never let me go
And in Your hands my future’s brighter



Takk til Gud!

Og du vet vel hvilken nasjon som brakte evangeliet til Norge?

Ingen kommentarer: