19 juni, 2008

Bergen

Rolige dager i Bergen nå, og det er herlig. Får truffet mange folk, og slappet litt av mellom slagene. Kjenner det tok på med eksamen.

Ellers var jeg med på en utrolig brakonsert på lørdag, med bandene fra NL. OG gjett hvem som glemte kameraet... Irriterende.

Så søndag er det videre på neste prosjekt, nemlig teamtur til London. Før det skal jeg ha kjøretime(!) for å ta tilhengerlappen. 800 kr for en dobbelttime er dyrt.

Holder også på med et prosjekt i tillegg, nemlig å ta båtførerbevis. Bare en 280-siders bok å komme igjennom før eksamen, så det er jo piece of cake i forhold til KRL...

Ellers er jeg fremdeles inspirert av den ene sangen på det nyeste albumet til Starfield.

Come sing, sing your heart
Come sing before the One who’s worthy
The One who is worthy
Lift your hands, lift your hands up high
Let the love of Jesus come and heal you
Let Jesus heal you

For we were made for more
Yeah, we were made for more
We are made for more
We are yours

You are all our hears are beating for and You will always be
We don’t want what the world gives anymore
You are all we need

Come, let your soul be free
Come lay your burdens down before Him
Come love and adore Him
Breathe deep the breath of God
Fill your mouth with His praise now and worship
Everyone worship

Yeah we were made for more
We are made for more
We are Yours

You are all our hears are beating for and You will always be
We don’t want what the world gives anymore
You are all we need
You are all our hearts are beating for and You will always be

Hva er så facinerende med denne sangen?
-Det første jeg bet meg merke i, var "we were made for more", og ikke bare det "we ARE made for more". Hvordan kan vi bli dette?
-Siden "we are made for more" er refrenget, så synes jeg i begynnelsen det var litt merkelig at sangen het "all we need", men ser at det er med på å grunngi temaet, nemlig at alt vi trenger har vi fått, og det vi trenger er å slippe til Gud ("Let Jesus heal you"). Vi trenger ikke å gjøre det selv.

Hva finner du?

1 kommentar:

Ingar T. Hauge sa...

Vi må treffes engang, når jeg er ferdig med guiding og den slags en av dagene.