Tenkte jeg skulle skrive et kjapt blogginnlegg. HAr vært en utrolig bra uke på IMI nå, med først impuls som samlet 2500 ungdommer + medarbeidere og andre i en svær sal. Dette var ikke bare en kul happening, men mange fikk forandret livene sine. De regner med at hvis en plusser sammen IMPULS i Stavanger og IMPULS i Trondheim, ble 150 frelst. I tillegg til dette var det nok mange som tok nye standpunkt for Jesus. Det merkes i Guds rike! Utrolig kjekt å være med på dette, og selv om det var sjette året på impuls, så var det gøy å få se det "bak scenen" for første gang, og være medarbeider. Stor respekt til de 400 medarbeiderne som fikk det til å rulle, og utrolig kjekt å se hvordan alt skjedde! Ikke minst takk til Ham som lot tingene skje!I tillegg ble jeg med på lederdagene på impuls(man-tirs), og dette hadde jeg ikke vært med på før. Hadde ikke store forventinger, men oysann så bra dette var! Har du sjansen, så håper jeg du joiner neste år! Her var det utfordringer, aktuelle taler og håp i fleng. I tillegg følte jeg at Gud virkelig møtte meg der, og gav meg et nytt håp og en ny brann for fremtiden! Kjempekjekt! Disse dagene kommer nok til å huskes!
I går våknet jeg i 8-tiden om morgenen av å være kvalm, og så kastet jeg opp. Glad for at, midt oppe i det hele, så var både lederdagene og impuls ferdig. Det kan en kalle for et bønnesvar! I tillegg er jeg utrolig mye bedre idag, og klarte å komme meg på skolen. Og på skolen kommer nye utfordringer: Etter å ha brukt en hel uke på imi, er det på tide å jobbe litt med skolen, og første ting er å skrive en oppgave om "Martin Luther, og hans reformatoriske utvikling før 1525" som skal være ferdig på mandag. I den forbindelse har jeg lånt 22 hyllecentimeter (kan en si det?) om Luther på biblioteket på misjonshøgskolen. Heldigvis ikke en altfor omfattende oppgave, men det blir nok å gjøre på fremover...Snakkes!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
ikke en altfor omfattende oppgave?? whot the?!?
Go Lars Kristian!
Hehe, heia Luther. Man kan vel strengt tatt aldri lese for mye Luther.
Forøvrig er jeg litt nysgjerrig på dette med Impuls og frelse. Blir folk frelst på Impuls fordi de hører loven forkynt, deretter evangeliet? Ser de sin egen syndighet og behovet for en frelser? Eller er det en mer "Gud har en flott plan med ditt liv hvis du lar ham"-forkynnelse. Jeg spør fordi jeg ikke har peiling, og fordi dette er en problemstilling som opptar meg.
hehe. 22 hyllecm er en del. Nå begynner jeg heldigvis å se slutten på oppgaven. Skal bli godt å bli ferdig, selvom Luther faktisk er en spennende fyr
godt spørsmål ingar!
Det var 4 taler + 3 seminarer (+ 7 taler/Seminarer på lederdagene), så jeg husker ikke helt ordrett hva som ble sagt, skrev desverre ikke akkurat den ned. Men det jeg husker fra den talen(fredagskveld) er at begge deler ble forkynt.(Hvis noen har flere utfyllende opplysninger, er det bare å legge til)
Samtidig er det jo allitd et usikkerhetsmoment rundt sånne tall. Hvor mange mener det virkelig? Hvor mange gir blaffen? Hvor mange har allerede falt fra? Hvor mange er allerede "omvendt", men går frem igjen? Derfor stoler jeg på at Gud har kontrollen, og at vi kan overlate det i hans hender. At noen ihvertfall vil gå frem er stort, og det forårsaker jubel i himmelen ;) Og jeg tenker at uansett hvor mye jeg og andre jobbet den helgen,så var det jo verd det hvis EN eneste fikk nytt forhold til Gud, og jeg tror det var temmelig mange som faktisk fikk det. Det er alltid tøft når noe sånt skjer ;)
Jeg kjenner at jeg også har vanskelig for å "tro" på de konkrete tallene om mennesker som blir frelst, nettopp fordi det er så vanskelig å se hva som skjer etterpå. Da vi var i Filippinene opplevde vi at de samme menneskene kom frem for å be til frelse tre ganger på fire dager. Det var kjempefrustrerende fordi vi ikke visste om de mente alvor, eller om de gjorde det bare for å være høflige. Til slutt måtte vi bare slå oss til ro med at Gud er den eneste som kan frelse og den eneste som ser hva som bor i hjertene på folk. Vår oppgave var å vise mennesker hvem Jesus er, og så lenge vi gjorde det på en rett måte var det ikke noe mer vi kunne gjøre enn å legge resten i Guds hender.
Legg inn en kommentar