14 august, 2008

Ma?

Ma var det første ordet vi lærte på hebraisk idag, og betyr "Hva". Siden jeg ikke kan oversette resten av setningen "hva foregår her?", så får første ordet holde. Nå har jeg nemlig begynt igjen på 2.året på MHS, og da blir det bibelhebraisk og exphil første halvår, og gresk + exfaq neste. Foreleseren vår sa vi burde bruke opptil 40 timer i uken på hebraisk, så dette blir et spennende halvår. Kjenner jeg er spent på om jeg blir en "språkmann", og om jeg finner gode puggeteknikker for hebraiske gloser og verb. Det blir ihvertfall utrolig kjekt å lese GT på hebraisk, og det er mange steder og personer i GT som jeg liker utrolig godt.

Siden det er så lenge siden jeg har postet (og det beklager jeg), så kommer en liten oppdatering. Etter å ha vært 1 uke på team i England(Bilder), var det en uke med å samle krefter i Bergen, før neste tur kom. Den gikk til Skien og Ten-OASE. Selv om dette var tredje året som medarbeider, var det utrolig kjekt, og lærerikt. Alltid spennende å skulle møte folk, og lede en gruppe av tenåringer, kanskje som en aldri har sett før.

Det jeg merket som var kjekt ved å komme flere ganger som medarbeider, er at en ser forskjell i folk etter et og to år, og utrolig spennende å se hva Gud gjør, både på kort og lang sikt.

Tenoase også vært en del diskutert pga en fyr fra Toronto som dukket opp på et kveldsmøte, og hadde tale. Har tenkt litt på at det av og til faktisk er utrolig vanskelig å dømme om folk gjør og sier rette eller gale ting, (også etter lakeland-vekkelsen). Selvsagt er en del av de tingene som skjer, gale. Vi lever jo i en syndig natur, og gale ting skjer uten at vi vil det eller ikke (Rom 7,19: "Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg"). Litt av det er også kulturforskjeller, og det merket jeg at jeg reagerte på under denne talen. Hvis en ikke tar på alvor at en har forskjellige kulturer, kan det godt hende at budskapet ikke kommer frem, og det må taes i betraktning før en dømmer folk. (Det skal også sies for dere som har hørt diskusjonene at vedkommende taler ikke fulgte reglene som var satt fra Tenoase på forhånd). Konklusjonen min er egentlig at det ikke går an å se alt svart hvitt. Det vil være negative ting og positive ting i det meste, og da tror jeg det er om å gjøre å holde fast på det gode. Vi så begge reaksjoner på tenoase. Noen var utrolig glade for det som skjedde, og ble virkelig møtt av Gud. Andre reagerte negativt på det, og det merker jeg er veldig trist. Det blir spennende å se hvordan en skal legge til rette for karismatikken fra Lakeland og toronto inn i vår kultur slik at det skjer på en god måte, forutsatt at det er fra Gud. Tror også det er viktig å prøve den, og analysere den godt før en gjør det. Likevel tror jeg OASE-leder Einar Ekerhovd har et godt poeng når han sier at ingen kan dømme lakeland-bevegelsen før de har vært der selv og sett hva som foregår. Tror også vi må være åpne for at Gud kan handle på forskjellige måter, han som kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår. Hvis vi setter Gud i en boks (og sier at han er sånn og sånn), så trenger han ikke å knipse med fingeren for å sprenge boksen)
Hva tenker du?

Alt i alt fikk jeg mye positivt ut av TenOASE i år, og kommer uten tvil til å dra neste år. Merker at det er noe spesielt med TenOASE, og det er at de fokuserer på å være en fornyelsesbevegelse, og at de tar med hele treenigheten: fader, sønn og hellig ånd. Kan forresten nevne en vits som min kjære venn Ingar delte på sin blogg(der han også skriver om andre bevegelser i kristen-norge):
"Hvor mange Oase-folk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 100. Én som skifter lyspæren og 99 som også har lyst til å løfte hendene. "
kjenner meg ikke helt igjen :P


Ellers var det en uke med ferie og en uke med besøk av Erik(Der han uttalte følgende: "Heia Bergen" og "Bergen sentrum er en fin by"), før SommerIMPULS.

Var veldig spent på sommerimpuls siden det var første gang jeg var der, og andre gang de arrangerte det. Skal innrømme at jeg var skeptisk da jeg hørte om det, for jeg tenkte at det var så mange konkurrenter på "markedet" for sommerstevner at jeg ikke forstod helt hvorfor det skulle være en til. Må si at jeg forstod det etter å ha vært på Lista en uke. Fokuset på sommerIMPULS er at ungdomsarbeid skal komme der som nettopp ungdomsarbeid, der de får en felles opplevelse av leiren, og kan ta med seg inntrykkene med hjem, sammen. Det skaper mye større sjanse for forandring. Har selv prøvd å være den eneste som kom med inspirasjonen fra en sommerleir, og det var en utfordring siden de andre ikke delte den samme opplevelsen. Derfor har jeg sansen for det. Og igjen viser impuls-bevegelsen noe av styrken deres: Gode taler med veldig gode illustrasjoner (som de også hadde spesielt på lederdagene i år). Kommer nok til å reise med ungdomsarbeidet i IMI neste år også, og er spent på å se på ettervirkningene når vi kommer skikkelig i gang i høst!


Et langt blogginnlegg tyder på at en J(ordensperson) som meg har ryddet skrivebordet og rommet, og har litt kontroll på ting igjen ;) Og det stemmer faktisk!

Snakkes senere!

3 kommentarer:

Ingar T. Hauge sa...

"Ma" er også første stavelsen i den kjente matvaren manna, så manna betyr rett og slett "hva er det/hva er dette?". Dagens hebraiskkommentar fra meg, som plukket det opp av Sverre Bøe i fjor en gang.

Pauls sa...

Heia Lye. Hilsen Alfred og Henning i Bergen:)

Anonym sa...

Kommentar til det med Gud & boksen. Ingen kan med sikkerhet si hvem Gud er eller hvordan han ville gjort ulike ting. Det betyr likevel ikke at alt kan forsvares med overnevnte setning. I hvilken grad den moderne karismatikken er riktig kan ingen gi et sant svar på. Derfor bør karismatikkerne være ydmyke i forhold til ikke karismatikkerne (hvis man kan kalle noen for det) og omvendt. Ingen kan si at noe er bedre enn noe annet. Da gjør man Gud veldig liten, noe han ikke er. Ved å være mer ydmyke hadde man også sluppet de stadige diskusjonene menighetsmedlemmene imellom og man kunne besøkt en menighet uten å bli "fortalt" hva som er det eneste rette for en. Idag snakker mange pastorer og menighetsledere med en altfor autoritativ og rettledende tone. Man snakker som om man har forstått det meste av hva Gud vil og hvem Gud er.