06 januar, 2007

Uenig?

Jeg har brukt en god del tid på diskusjonsforum etterhvert, og får ofte reaksjoner på det jeg skriver. Nå skriver jeg en blogg, så da er det jeg som bestemmer, (hehe). neida. Det er fullt mulig, for ikke å si sunt, å være uenig med meg (innimellom). For folk som er kristne, er det viktig at de sjekker det som står i bibelen , og ser om de tjeg faktisk sier faktisk er rett. Sier jeg imot bibelen, er det jeg sier vrøvl, og ingen vits i å bruke tid på. Er du ikke kristen? knallbra du er her. Er du uenig/spm osv? Digg hvis du spør! Du får tak i meg på kommentargreiene her på bloggen, eller på diskusjonssiden til nl-siden ellerpå spørrehjørnet på nl-siden der du kan spørre om ting anonymt

Justin Timberlake gikk på kino med moren sin!
Igår tok jeg bussen hjem som vanlig. For de som ikke er vant med sånne hi-tech ting som vi har i Bergen, så er det sånne skjermer på hver buss, med reklame og nyheter. I går kom den linjen frem, og jeg sukkert. Hvorfor i all verden skal jeg vite hvem han går på kino med eller hvem han er sammen med? Jeg føler det rett og slett blir tomt, at det vitner om at verden ikke har noe interessant å gjøre på, så derfor må den begynne med sladder, eller? Hvorfor må vi absolutt vite hva superstjenerne gjør?

Jeg er veldig for å skape en motkultur til verden, for jeg tror ikke at alt det som skjer i verden faktisk er sunt, eller hva? Nå blir jeg sikkert stemplet som hjernevasket og alt det der greiene der, men hva gir verden oss egentlig idag?
Derfor har jeg begynt å leite etter mening utenfor det verden sier. (Bare for å fjerne myten: Penger jgør deg ikke lykkelig, kan skrive mer om det senere). Og gjett: Det er faktisk en som er enig med meg, og det er Jesus. Han snakket om å leve i verden, men ikke av verden. Hva mener han med det? Vi lever jo alle i verden. Det handler om at iv ikke må lage en så stor distanse at vi opphøyer oss over andre medmennesker, og ikke kan være med andre medmennesker. Men vi må heller ikke være så ille, at vi ikke sier til folk hva som faktisk gir mening, fordi vi skal tilfredsstille våre medmennesker. For når begynte vi å selv vite hva som er best for oss? En 5-åring kan ønske seg en kniv til bursdagen, men er det nødvendigvis positivt at han får det?

En venn av meg sier at en kun er på veien, når en er mellom to grøfter. Klarer vi å holde oss på veien, i verden, men ikke av verden?

1 kommentar:

Ingar T. Hauge sa...

Velkommen til blogspot-verden, kjære Lars.

For øvrig, husk hva onkel Skrue sier: Penger er ikke alt, bare man har nok av dem.