Mirakler

Idag har vært en bra dag. Det begynte først på skolen med bibelsynsseminar. Vi fikk god undervisning både av prof Seland om ulike bibelsyn, og ikke minst av Sigmund Evensen, leder for Wycliffe Bibeloversettere i Norge. Han fortalte om det å være bibeloversetter til et språk som ikke var nedtegnet skriftlig før, og vi fikk oss en god latter da han viste oss oversettelsesproblemer (bl.a. finnes det ikke tallord på språet han oversatte til. De bygget heller ikke hus på fjell, for ikke å snakke om at de ikke hadde de fire himmelretninger, og heller ikke ordet snø.)
Så bar det hjem til en middag med min mor, som var i Kristiansand i helgen, og kom til SVG i går. Til slutt fikk jeg satt meg på lesesalen, og nå mangler jeg bare 6 sider av boken analyse (Noen i klassen har delt pensum til første eksamen i november mellom oss (1400 sider + en hug med sider i selve bibelen), og jeg har fått utdelt 140 sider.) Da mangler det bare 36 sider i en bok om matt evg, men nå er jeg godt på vei og verdig med det tyngste.
En må vel også nevne at Brann har fått seriegullet, ifølge avisene. Det er jo kjekt, selv om jeg ikke bryr meg så spesielt

Det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om idag, er større mirakler enn at Brann vinner seiren: Helbredelse. Jeg tror dette temaet er veldig aktuelt i frimenigheter, både i Bergen og Stavanger. Dette er spesielt etter en bra konferanse som var i Bergen i september(arrangert bl.a. av OASE-bevegelsen). Dette har også ført til at IMI-kirken som jeg går i i SVG, har hatt helbredelse som tema i hele oktober.

For de som ikke gidder å lese alt jeg nå kommer til å skrive, vil det i hvoedsak handle om hva jeg tenker om helbredelse: Nevmlig at det skjer, men ikke alltid, og hvordan jeg synes en bør forholde seg til det, spesielt med hvordan en behandler syke i menigheter idag.

Først vil jeg nevne noen av mine erfaringer med helbredelse som forbeder: Jeg har talt etter, og kommet til at jeg har opplevd minst 5 momentane helbredelser etter jeg har bedt for folk. Den første gangen var for litt under ett år siden på Get Focused i Tønsberg. Før det var jeg forbeder på TenOASE 06, for første gang. Der ba jeg for veldig mange om helbredelse, men det skjedde liksom ingenting. Da jeg så kom til Tønsberg, hadde jeg på en måte mistet litt av troen på at det kunne skje, selv om jeg hadde hørt om det. Det kom frem en gutt til meg mens jeg var forbeder, og ville jeg skulle be for anklene hans, han hadde vondt i begge to. Jeg ba, og fyren sa at det ikke gjorde vondt lengre. Jeg ble helt satt ut, og hadde ikke peiling på hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg var vant med at det ikke skulle skje, men plutselig skjedde det! Til slutt fikk jeg mumlet frem noen takkebøner, og gitt beskjed til møtelederen. For å gjøre en lang historie kort, så har sånne ting skjedd flere ganger, og jeg er takknemlig til Gud for at jeg har fått være et redskap. Jeg føler meg så utrolig liten når jeg ber om helbredelse for andre, for jeg merker at det har så sykt lite med hvor flink jeg er som forbeder, eller hvor mye tro jeg har. Alt jeg kan gjøre, er å legge det i Guds hender, så får han fikse resten. Og godt er det at jeg ikke trenger å prestere!

Hvorfor er jege så ydmyk på det? For hvis du ikke kjenner meg, så vet du ikke at jeg selv er syk. Jeg har en medfødt sykdom som skaper en del utfordinger for meg i mitt hverdagsliv. Denne har jeg bedt mange ganger om å bli kvitt, men det har ikke skjedd. Jeg har blitt løftet frem i menigheten, jeg har blitt bedt for på OASE, og i mange andre sammenhenger. Resultat: ingenting. Og det er ganske grusomt for en liten gutt på 13 å oppleve, så jeg har hatt mange tankemessige og trosmessige problemer av det.

Hvorfor kan Gud helbrede noen, men ikke alle? På OASE i 2003, var det en mann som het Edin Løvås som talte, og han fortalte at han hadde det perfekte teologiske svar på det spørsmålet, som alle teolger og andre ville være enig i. Som kommende teolog, så kan jeg også så meg enig. Hans svar var helt tydelig "jeg vet ikke". Som kristne, må vi rett og slett akseptere at det er et spørsmål som vi ikke vil forstå. Gud er stor, og hvis vi visste alt, ville vi da satt Gud i en bås, og prøvd å styre Ham. Det er feil, for Gud er så uendelig mye større enn det vi forstår.
Litt kan vi likevel si:

• Hvis du er syk, så er det IKKE DIN SKYLD! Det er ikke slik at du(eller jeg) har syndet ekstra mye. Det sier bibelen helt klart og tydelig i joh 9,1-3:
  Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Her står det svart på hvitt. Husk på at Gud også har skapt deg AKKURAT sånn som du er (Sal 139), og at han er glad for han har gjort det! (Sef 3,17). Det er ikke noe du kan gjøre som får Gud til å elske deg mer, eller mindre
  
• Det er nødvendigvis ikke slik at det vil hjelpe å søke en enda større og bedre helbredelsespredikant enn den forrige (Har du likevel ikke søkt om forbønn for sykdom, vil jeg anbefale deg å gjøre det flere ganger, og ikke bare en. Dette gjelder folk som har blitt bedt for temmelig mange ganger). Dette har jeg opplevd litt av, og det fører til at håpet om å bli helbredet blir knust gang på gang på gang, og det er ganske vondt. Jeg har den samme ånd i meg som alle andre kristne, til og med som Svein Magne Pedersen, eller Bill Johnson (2 eksempler på helbredelsespredikanter). De kan ikke gjøre noe uten Jesus de heller, selv om de kan ha nådegaven til å helbrede. Like fullt er det Gud som helbreder
• Gud kan på en eller annen merkelig måte bruke smerte til noe godt. Gud er så mektig at han klarer å snu det negative til det positive. Det merker jeg mye av i mitt eget liv, der han har brukt sykdommen til å forandre meg. Samme prinsipp ser vi i Bibelen, feks på en av mine yndlingsfigurer Moses (som ventet FØRTI ÅR i ørkenen for noe action skjedde. (ørken kan være symbol på smerte).), Paulus (som ventet i FJORTEN ÅR fra han ble kalt ved Damaskus, til han ble leder i Antiokia)(I tillegg har vi 2.kor 11.16-12.10, der Paulus snakker om en torn i kjødet, mest sannsynlig en sykdom, og han får høre "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet."(2.kor 12,9), Elias ventet i 3 år (1.kong 17), Jakob fikk hoften slått ut av ledd av Gud(1.mos 32), Josef var fengslet i TRETTEN ÅR før han ble statsminister+++. I tilleg sies det rett ut i 1.pet 1,6-7:
  "Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. " Job er også ikke minst et eksempel på samme greiene, der Job får møte mye lidelse uten at han selv har gjort noe gale, og får det faktisk enda bedre etter all lidelsen (Verd å lese Jobs bok!)
• Helbredelse er ikke det viktigste Jesus gjør! Det finnes faktisk historier hvor det sies indirekte at Jesus ikke helbredet alle, som feks i Joh 5 der Jesus kommer til Betesda-dammen. Der lå det en mengde syke(vers 3), men Jesus helbredet EN person (v6-8). I tillegg har vi mark 1, der mange blir helbredet om kvelden (v 34), men om morgenen går Jesus opp på fjellet, og folkemengden spør etter ham (Etter all sannsynlighet for at Jesus skal utføre flere mirakler.) Istedenfor svarer Jesus: "La oss gå andre steder..., så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet"(v38) Siste eksempel jeg kommer med, er Mark 2,1-11:
  "Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»(1)
  6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»(2) 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»"
  Hvis en studerer denne teksten nøye, ser en et par ting: For det første: Helbredelser skjer. For det andre: Prioriteringene til Jesus er FØRST å tilgi mannens synder, og på den måten slippe ham inn i himmelen. Den andre prioriteringen er helbredelsen, som viser at Jesus har makt til å tilgi synder. Det er viktigere for og meg at vi er frelst enn at vi er helbredet fra absolutt alle problemer vi har. Det er nemlig en tidsforskjell på hvor lenge vi er i himmelen og på jorden
  
• For uansett om du er blitt helbredet eller ikke, så står det i åp 21 at all smerte skal forsvinne i himmelen, og det er mitt evig håp. Himmelen kommer til å vare mye lengre enn jorden, og det er viktigere for meg å være frisk i himmelen enn å være det på jorden
• Som Egil Elling i IMI har sagt mye denne måneden, så skjer ikke helbredelser som et PR-stunt fra hverken Gud eller IMI, men det skjer pga Guds kjærlighet til menensker. Hvis vi gjør det til et PR-stunt, tror jeg vil gjør noe feil.
  

Så hva kan vi lære av dette? Får være pedagogisk og sette opp noen punkter:

1. Helbredelser skjer! Vi bør absolutt være frimodig til å be om helbredelser!
   
2. Men siden det ikke skjer med alle, og siden de det ikke skjer med, så fort blir angrepet av en verdikamp om at de fort tror at de ikke er verd så mye som de som blir helbredet, eller at det er noe gale, og at de må prestere for å bli helbredet. Jeg vet at jeg har lagt min sykdom i Guds hender. Det er kun han som kan gjøre noe med det. Jeg kan ikke prestere å bli frisk, uansett hvor mye tro jeg eller forbederen har. Det handler nemlig ikke om tro, men om Gud. Så får han gjøre noe med det når han vil, ikke når jeg vil.
   
3. Dermed må vi være nøye med å formidle at samtidig som det skjer helbredelser, så er det null fordømmelse for de som ikke blir helbredet. De(vi) er like mye verd som alle andre, men det er ikke vår oppgave å forklare Gud. Gud får gjøre som han vil, og som han ser mest tjenelig
4. Det blir fort to grøfter i dette som i alt annet: Grøft 1 er å ikke be om helbredelser i det hele tatt (Det er feil). Grøft 2 (som jeg tror er veldig aktuell for Bergen for tiden), er å bli så ivrig at de syke blir objekt og ikke subjekt. Slik at det er viktigere å be for en syk om helbredelse, slik at en får et stort stunt, og at dette er viktigere enn å spørre om navnet til den syke. (Dette har jeg opplevd flere ganger, og det er vondt. Det blir enda vondere når en må argumentere for at ikke alle blir helbredet med en gang, når en rett og slett har fått fred for å la være å be om det). Gud helbreder pga kjærlighet, ikke pga de syke er objekter. Til syvende og sist er vi kalt til å gjøre det Jesus gjør. Og hva gjør han?
   "De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. 47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!» 48 Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, forbarm deg over meg!» 49 Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.» 50 Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!» 52 Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien." (Mark 1046-52). Selv om fyren tydelig er blind, går ikke Jesus bort med en gang og fikser saken som en rørlegger som skal tette en lekasje. Han spør Bartimeus hva Bartimeus ønsker. Det tror jeg er viktig å sprøre overfor folk idag, enten de er syke eller ikke. Hvordan møter du folk?
   

Spent på reaksjoner...